Rangadel: Forskjell mellom sideversjoner

Lenke til Rangen av 1746.
(Illustrasjon)
(Lenke til Rangen av 1746.)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Leksikon|Adel}}
{{Leksikon|Adel}}
{{Leksikon|Rang}}
{{Leksikon|Rang}}
{{thumb høyre|Rangforordning 1699.jpg|<small>Eit utdrag av rangforordninga 1699. Frå 1693 hadde innehavarane av embete/titlar i dei fyrste tre klassene i rangen fått rett til arveleg adelskap, utan omsyn til herkomst.</small>}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Rangforordning 1699.jpg|<small>Eit utdrag av rangforordninga 1699. Frå 1693 hadde innehavarane av embete/titlar i dei fyrste tre klassene i rangen fått rett til arveleg adelskap, utan omsyn til herkomst.</small>}}
'''[[Rangadel]]''' er ei nemning for dei som vart tildelte adeleg status i kraft av å ha embete som var plasserte i [[Leksikon:Rang|rangen]], dvs. kongens liste over sivile, militære og geistlege embete, ordna etter kor viktige og prestisjefylte dei vart rekna for å vere. Rangadelen i Danmark-Noreg vart innstifta i [[1679]], og kan sjåast som eit ledd i konsolideringa av [[Enevelde|einevaldsmakta]] i dei fyrste tiåra etter statsomveltinga i [[1660]]. Saman med opprettinga av ein ny [[lensadel]] frå [[1671]] var rangadelsskipnaden med på å danne eit nytt adelsomgrep tilpassa eineveldet som statsform og ideologi.
'''[[Rangadel]]''' er ei nemning for dei som vart tildelte adeleg status i kraft av å ha embete som var plasserte i [[Leksikon:Rang|rangen]], dvs. kongens liste over sivile, militære og geistlege embete, ordna etter kor viktige og prestisjefylte dei vart rekna for å vere. Rangadelen i Danmark-Noreg vart innstifta i [[1679]], og kan sjåast som eit ledd i konsolideringa av [[Enevelde|einevaldsmakta]] i dei fyrste tiåra etter statsomveltinga i [[1660]]. Saman med opprettinga av ein ny [[lensadel]] frå [[1671]] var rangadelsskipnaden med på å danne eit nytt adelsomgrep tilpassa eineveldet som statsform og ideologi.


Det fanst to typar rangadel, ''personleg'' (for embetsinnehavaren, ektefellen og deira ektefødde born i fyrste ledd), og dessutan ''arveleg'' «til evig tid», noko som følgde dei høgaste og fornemste embeta. Denne måten å oppnå arveleg adelskap på var rett nok verksam berre i tidsrommet 1693-1730. Systemet med rangadelen kan i det øvrige hevdast å ha vore gjeldande i Noreg til 1814, men kva som i røynda låg i dette, er noko omdiskutert.
Det fanst to typar rangadel, ''personleg'' (for embetsinnehavaren, ektefellen og deira ektefødde born i fyrste ledd), og dessutan ''arveleg'' «til evig tid», noko som følgde dei høgaste og fornemste embeta. Denne måten å oppnå arveleg adelskap på var rett nok verksam berre i tidsrommet 1693-1730. Systemet med rangadelen kan i det øvrige hevdast å ha vore gjeldande i Noreg til 1814, men kva som i røynda låg i dette, er noko omdiskutert.</onlyinclude>


== Den fyrste rangforordninga 1671 ==
== Den fyrste rangforordninga 1671 ==
Linje 22: Linje 22:
== Arveleg rangadel 1693-1730 ==
== Arveleg rangadel 1693-1730 ==


{{thumb høyre|Mathias de Tonsberg.jpg|<small>[[Mathias de Tonsberg]] (1638-1705), son av handelsborgaren Anders Madssen i [[Tønsberg]]. M. de Tonsberg var ein av dei som vart adla i kraft av si plassering i rangen. Han var både stiftamtmann og oppnådde ærestittelen etatsråd, og stod dermed i tredje klasse i rangen. Det gav arveleg adelskap.</small>}}
Frå og med rangforordninga av 1693 vart rangsembeta grupperte i klasser (7-9 på talet). Dei tre fyrste klassene, som m.a. omfatta grevar og friherrar, [[Leksikon:Geheimeråd|geheimerådar]], generalar og admiralar,  [[Leksikon:Stiftamt|stiftsamtmenn]] og bispane i København og Christiania, vart gjort til arveleg adel. I Christian 6's rangforordning 13. desember 1730, vart koplinga rang/adel sløyfa i teksten. Frå nå av var det ikkje lenger heimel for «automatisk» tildeling av arveleg adelskap etter posisjon i rangen. Men det personlege adelskapet følgde med i seinare forordningar, iallfall den siste frå 1808, men som nemnt ovanfor noko innsnevra i talet på dei embeta som var tillagde slik ekstra gunst.
Frå og med rangforordninga av 1693 vart rangsembeta grupperte i klasser (7-9 på talet). Dei tre fyrste klassene, som m.a. omfatta grevar og friherrar, [[Leksikon:Geheimeråd|geheimerådar]], generalar og admiralar,  [[Leksikon:Stiftamt|stiftsamtmenn]] og bispane i København og Christiania, vart gjort til arveleg adel. I Christian 6's rangforordning 13. desember 1730, vart koplinga rang/adel sløyfa i teksten. Frå nå av var det ikkje lenger heimel for «automatisk» tildeling av arveleg adelskap etter posisjon i rangen. Men det personlege adelskapet følgde med i seinare forordningar, iallfall den siste frå 1808, men som nemnt ovanfor noko innsnevra i talet på dei embeta som var tillagde slik ekstra gunst.


Linje 32: Linje 33:
*Bartholdy, Nils G.: «Adelsbegrebet under det ældre enevælde. Sammenhengen med privilegier og rang i tiden 1660-1730,» i (dansk) ''Historisk Tidsskrift'', 12. række, bind V, hæfte 3. København 1971.
*Bartholdy, Nils G.: «Adelsbegrebet under det ældre enevælde. Sammenhengen med privilegier og rang i tiden 1660-1730,» i (dansk) ''Historisk Tidsskrift'', 12. række, bind V, hæfte 3. København 1971.
*«Kgl. Betienteres Privilegier af 23 Nov. 1661 confirmerede og forbedrede», utferda 11.2.1679. Trykt m.a. i [[Schous forordninger]].
*«Kgl. Betienteres Privilegier af 23 Nov. 1661 confirmerede og forbedrede», utferda 11.2.1679. Trykt m.a. i [[Schous forordninger]].
*Rangforordningar 25.5.1671, 31.12.1680, 11.2.1693, 11.2.1699, 11.2.1717, 13.12.1730, 11.2.1734, 11.2.1744, 14.10.1746, 12.8.1808. Trykte i [[Schous forordninger]] og/eller [[Collegial-Tidende]] og/eller andre samlingar av forordningar.
*Rangforordningar 25.5.1671, 31.12.1680, 11.2.1693, 11.2.1699, 11.2.1717, 13.12.1730, 11.2.1734, 11.2.1744, [[Rangen av 1746|14.10.1746]], 12.8.1808. Trykte i [[Schous forordninger]] og/eller [[Collegial-Tidende]] og/eller andre samlingar av forordningar.


[[Kategori:Etableringer i 1679]]
[[Kategori:Etableringer i 1679]]
[[Kategori:Adel]]
[[Kategori:Adel]]
{{nn}}
Skribenter
405

redigeringer