291 440
redigeringer
(legger inn tekst fra AB-leksikon) |
|||
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Ravnsborg, gårdsnr. 28 i Asker, | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Ravnsborg | |||
| bilde = No-nb digibok 2013091708024 0174 1.jpg | |||
| bildetekst = Tunet på Ravnsborg. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917. | |||
| altnavn = Jøssi | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = | |||
| utskilt = | |||
| sted = | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Asker kommune|Asker]] | |||
| fylke = [[Viken fylke|Viken]] | |||
| gnr = 28 | |||
| bnr = | |||
| areal = | |||
| bruk = | |||
| type = | |||
| gateadr = [[Ravnsborgveien (Asker)|Ravnsborgveien]] 9 | |||
| postnr = | |||
}} | |||
'''[[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]]''' er gårdsnr. 28 i [[Asker kommune]], [[Ravnsborgveien (Asker)|Ravnsborgveien]] 9, rett nord for [[Holmenkrysset (Asker)|Holmenkrysset]]. Gården het opprinnelig [[Jøssi]], et gårdsnavn med endelsen -vin. Betydning av forstavelsen er ukjent. Gården hadde to bruk i [[middelalderen]]. | |||
Gårdens eier i annen halvdel av 1600-tallet var Morten | Jøssi var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eiere var kongen (staten) og [[Nesøygodset]] med like store parter, og brukeren het Gunder. Eiendomsregistre på 1700-tallet oppfører «Jøssi med Holmen og Ravnsborg» som én gård. Knut Hanssøn Ravn som bodde på Jøssi til 1686, oppførte en bygning der, kalt «huset Ravnsborg». Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke). | ||
Huset Ravnsborg lå for seg, antakelig ved den nye Kongeveien. Våren 1716 brukte svenske styrker gården som hovedkvarter under forsøkene på å nedkjempe de norske stillingene ved [[Gjellebekk skanse|Gjellebekk]]. Da gårdstunet senere ble flyttet til veien, ble navnet Jøssi fortrengt av Ravnsborg. Eieren, sogneprest [[Frantz Vogelius (1699–1755)|Frantz Vogelius]], skilte ut [[Holmen (Asker gnr. 27)|Holmen]] som eget bruk i 1748. Der var det gjestgiveri fra midten av 1600-tallet. Ved delingen fulgte gjestgiverbevillingen Jøssi/Ravnsborg. Gjestgiveriet var eneste skysstasjon mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Bragernes]] inntil [[Gjellebekk skyssstasjon|Gjellebekk]] ble åpnet i 1779. Skysstasjonen ble flyttet til [[Asker skysstasjon|Asker]] i 1862, mens gjestgiveriet ble drevet av gårdens eiere til ca. 1905. Det var landhandel i en lav sidebygning, som ennå står tett inntil Kongeveien, som gikk forbi fra ca. 1665. Ravnsborg var fast sted for møter i bygdetinget fra 1740-tallet til 1890-årene og et samlingssted i bygda. Malere som [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]] og [[C.A. Lorentzen]] har foreviget gården i sine malerier. | |||
Gårdens eier i annen halvdel av 1600-tallet var [[Morten Nielsen Leuch]] gift med [[Eva Mortensdotter Leuch|Eva Mortensdotter]], datter av sorenskriver og rådmann [[Morten Lauritssøn Ugla]]. Gården kom siden ofte på salg, og ingen gårdbrukerslekt etablerte seg på gården før Rikvold Larssøn fra [[Vøyen (gård i Asker)|Vøyen]] i Asker kjøpte den i 1769. Hans etterslekt har siden hatt gården med et lite avbrudd på sju år. 1920–50 ble store deler utbygd med boliger. Gårdstunet og et mindre jordbruksareal fikk bruksnr. 28/54 i 1928 og produksjonen ble frukt, bær og grønnsaker. Nå dyrkes urter i veksthus. Eier fra 1996 er Jan Tore Andersen. | |||
I 1826 hadde gården 210 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 40 dekar dyrket jord, 2 hester, 1 storfe. | I 1826 hadde gården 210 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 40 dekar dyrket jord, 2 hester, 1 storfe. | ||
Linje 7: | Linje 33: | ||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
Fjellstad (første gang registrert 1825), Gata (1865), Brusetsvingen, også kalt Haugen og Skomakerstua (1865). | [[Fjellstad under Ravnsborg|Fjellstad]] (første gang registrert 1825), [[Gata under Ravnsborg|Gata]] (1865), [[Brusetsvingen under Ravnsborg|Brusetsvingen]], også kalt Haugen og Skomakerstua (1865). | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} |
redigeringer