291 440
redigeringer
(bilde) |
|||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Asker kommune|Asker]] | | kommune = [[Asker kommune|Asker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 28 | | gnr = 28 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]]''' er gårdsnr. 28 i [[Asker kommune]], [[Ravnsborgveien (Asker)|Ravnsborgveien]] 9, rett nord for [[Holmenkrysset (Asker)|Holmenkrysset]]. Gården het opprinnelig Jøssi, et gårdsnavn med endelsen -vin. Betydning av forstavelsen er ukjent. Gården hadde to bruk i [[middelalderen]]. | '''[[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]]''' er gårdsnr. 28 i [[Asker kommune]], [[Ravnsborgveien (Asker)|Ravnsborgveien]] 9, rett nord for [[Holmenkrysset (Asker)|Holmenkrysset]]. Gården het opprinnelig [[Jøssi]], et gårdsnavn med endelsen -vin. Betydning av forstavelsen er ukjent. Gården hadde to bruk i [[middelalderen]]. | ||
Jøssi var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eiere var kongen (staten) og [[Nesøygodset]] med like store parter, og brukeren het Gunder. Eiendomsregistre på 1700-tallet oppfører «Jøssi med Holmen og Ravnsborg» som én gård. Knut Hanssøn Ravn som bodde på Jøssi til 1686, oppførte en bygning der, kalt «huset Ravnsborg». Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke). | Jøssi var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Eiere var kongen (staten) og [[Nesøygodset]] med like store parter, og brukeren het Gunder. Eiendomsregistre på 1700-tallet oppfører «Jøssi med Holmen og Ravnsborg» som én gård. Knut Hanssøn Ravn som bodde på Jøssi til 1686, oppførte en bygning der, kalt «huset Ravnsborg». Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke). | ||
Huset Ravnsborg lå for seg, antakelig ved den nye Kongeveien. Våren 1716 brukte svenske styrker gården som hovedkvarter under forsøkene på å nedkjempe de norske stillingene ved [[Gjellebekk skanse|Gjellebekk]]. Da gårdstunet senere ble flyttet til veien, ble navnet Jøssi fortrengt av Ravnsborg. Eieren, sogneprest [[Frantz Vogelius (1699–1755)|Frantz Vogelius]], skilte ut [[Holmen (Asker gnr 27)|Holmen]] som eget bruk i 1748. Der var det gjestgiveri fra midten av 1600-tallet. Ved delingen fulgte gjestgiverbevillingen Jøssi/Ravnsborg. Gjestgiveriet var eneste skysstasjon mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Bragernes]] inntil [[Gjellebekk skyssstasjon|Gjellebekk]] ble åpnet i 1779. Skysstasjonen ble flyttet til [[Asker skysstasjon|Asker]] i 1862, mens gjestgiveriet ble drevet av gårdens eiere til ca. 1905. Det var landhandel i en lav sidebygning, som ennå står tett inntil Kongeveien, som gikk forbi fra ca. 1665. Ravnsborg var fast sted for møter i bygdetinget fra 1740-tallet til 1890-årene og et samlingssted i bygda. Malere som [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]] og [[C.A. Lorentzen]] har foreviget gården i sine malerier. | Huset Ravnsborg lå for seg, antakelig ved den nye Kongeveien. Våren 1716 brukte svenske styrker gården som hovedkvarter under forsøkene på å nedkjempe de norske stillingene ved [[Gjellebekk skanse|Gjellebekk]]. Da gårdstunet senere ble flyttet til veien, ble navnet Jøssi fortrengt av Ravnsborg. Eieren, sogneprest [[Frantz Vogelius (1699–1755)|Frantz Vogelius]], skilte ut [[Holmen (Asker gnr. 27)|Holmen]] som eget bruk i 1748. Der var det gjestgiveri fra midten av 1600-tallet. Ved delingen fulgte gjestgiverbevillingen Jøssi/Ravnsborg. Gjestgiveriet var eneste skysstasjon mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Bragernes]] inntil [[Gjellebekk skyssstasjon|Gjellebekk]] ble åpnet i 1779. Skysstasjonen ble flyttet til [[Asker skysstasjon|Asker]] i 1862, mens gjestgiveriet ble drevet av gårdens eiere til ca. 1905. Det var landhandel i en lav sidebygning, som ennå står tett inntil Kongeveien, som gikk forbi fra ca. 1665. Ravnsborg var fast sted for møter i bygdetinget fra 1740-tallet til 1890-årene og et samlingssted i bygda. Malere som [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Frits Thaulow]] og [[C.A. Lorentzen]] har foreviget gården i sine malerier. | ||
Gårdens eier i annen halvdel av 1600-tallet var [[Morten Nielsen Leuch]] gift med [[Eva Mortensdotter Leuch|Eva Mortensdotter]], datter av sorenskriver og rådmann [[Morten Lauritssøn Ugla]]. Gården kom siden ofte på salg, og ingen gårdbrukerslekt etablerte seg på gården før Rikvold Larssøn fra [[Vøyen (gård i Asker)|Vøyen]] i Asker kjøpte den i 1769. Hans etterslekt har siden hatt gården med et lite avbrudd på sju år. 1920–50 ble store deler utbygd med boliger. Gårdstunet og et mindre jordbruksareal fikk bruksnr. 28/54 i 1928 og produksjonen ble frukt, bær og grønnsaker. Nå dyrkes urter i veksthus. Eier fra 1996 er Jan Tore Andersen. | Gårdens eier i annen halvdel av 1600-tallet var [[Morten Nielsen Leuch]] gift med [[Eva Mortensdotter Leuch|Eva Mortensdotter]], datter av sorenskriver og rådmann [[Morten Lauritssøn Ugla]]. Gården kom siden ofte på salg, og ingen gårdbrukerslekt etablerte seg på gården før Rikvold Larssøn fra [[Vøyen (gård i Asker)|Vøyen]] i Asker kjøpte den i 1769. Hans etterslekt har siden hatt gården med et lite avbrudd på sju år. 1920–50 ble store deler utbygd med boliger. Gårdstunet og et mindre jordbruksareal fikk bruksnr. 28/54 i 1928 og produksjonen ble frukt, bær og grønnsaker. Nå dyrkes urter i veksthus. Eier fra 1996 er Jan Tore Andersen. |
redigeringer