Skribenter
52 110
redigeringer
(Satt inn illustrasjoner og litt tekst.) |
(Satt inn foto) |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Normann-navnet var nok viktig for foreldrene å få med når de skulle finne navn til sitt første barn, etter som dette hadde vært slektas etternavn i 6 sammenhengende generasjoner bakover i tid. Mormor Rebekka Martine Normann var den 6. generasjon som hadde dette etternavnet. Rebekkas foreldre hadde ikke med seg Normann-navnet. Så det var altså opphold i en generasjon før Rebekka Marie fikk med seg Normann-navnet. Når Rebekka Marie fortalte om slekta si brukte hun ikke Edvardsen, bare Sareussen ble brukt. Da hun ble konfirmert 4. juli [[1897]] ser vi imidlertid at Edvardsen brukes i kirkeboka i Trondenes, og det samme var tilfellet da hun ble gift i [[1911]]. I denne perioden, ved utgangen av det [[19. århundre]] var det vanlig at faren sitt fornavn ble barnet sitt etternavn. Når en kom over på 1900-tallet ble det mer vanlig å bruke faren sitt etternavn som barnets etternavn. Disse skikkene ble brukt noe om hverandre og vi ser at i søskenflokken til Rebekka Marie bruker de to eldste Sareussen og de sju neste Edvardsen til etternavn. Dette endret seg imidlertid etter noen tid, alle tok Sareussen i bruk. | Normann-navnet var nok viktig for foreldrene å få med når de skulle finne navn til sitt første barn, etter som dette hadde vært slektas etternavn i 6 sammenhengende generasjoner bakover i tid. Mormor Rebekka Martine Normann var den 6. generasjon som hadde dette etternavnet. Rebekkas foreldre hadde ikke med seg Normann-navnet. Så det var altså opphold i en generasjon før Rebekka Marie fikk med seg Normann-navnet. Når Rebekka Marie fortalte om slekta si brukte hun ikke Edvardsen, bare Sareussen ble brukt. Da hun ble konfirmert 4. juli [[1897]] ser vi imidlertid at Edvardsen brukes i kirkeboka i Trondenes, og det samme var tilfellet da hun ble gift i [[1911]]. I denne perioden, ved utgangen av det [[19. århundre]] var det vanlig at faren sitt fornavn ble barnet sitt etternavn. Når en kom over på 1900-tallet ble det mer vanlig å bruke faren sitt etternavn som barnets etternavn. Disse skikkene ble brukt noe om hverandre og vi ser at i søskenflokken til Rebekka Marie bruker de to eldste Sareussen og de sju neste Edvardsen til etternavn. Dette endret seg imidlertid etter noen tid, alle tok Sareussen i bruk. | ||
[[Fil:Heimen på Rogla.jpg|miniatyr|Barndomsheimen på Rogla. Her var det plass til to voksne og 8-9 barn. Foto: Einar Surdal.]] | |||
Det gikk mindre enn to år til Petra ble født. Etter hvert kom det sju barn til slik at de en stund var ni søsken: | Det gikk mindre enn to år til Petra ble født. Etter hvert kom det sju barn til slik at de en stund var ni søsken: | ||
*Rebekka Marie født 7. oktober 1881 – død 17. januar 1977. | *Rebekka Marie født 7. oktober 1881 – død 17. januar 1977. | ||
Linje 49: | Linje 49: | ||
== Den store kjærligheten == | == Den store kjærligheten == | ||
[[Fil:Kristian og Rebekka Surdal.jpg|miniatyr|Kristian og Rebekka.]] | |||
Det kan ikke ha gått så lang tid etter at hun kom til Stavanger før hun fant kjærligheten. [[Kristian Larsen Surdal]] var mannen som ble hennes. Kristian var født 14. mars [[1884]] på [[Surdal]] i [[Lund kommune]] i Rogaland. Han var anleggsarbeider på den tiden han møtte Rebekka. To av hans søstre; Josefine født [[1882]] og Inga født [[1892]] og han oppholdt seg nok en del i Stavanger, for både han og søstrene arbeidet i byen på den tiden og kanskje var det slik Rebekka og Kristian kom i kontakt med hverandre. | Det kan ikke ha gått så lang tid etter at hun kom til Stavanger før hun fant kjærligheten. [[Kristian Larsen Surdal]] var mannen som ble hennes. Kristian var født 14. mars [[1884]] på [[Surdal]] i [[Lund kommune]] i Rogaland. Han var anleggsarbeider på den tiden han møtte Rebekka. To av hans søstre; Josefine født [[1882]] og Inga født [[1892]] og han oppholdt seg nok en del i Stavanger, for både han og søstrene arbeidet i byen på den tiden og kanskje var det slik Rebekka og Kristian kom i kontakt med hverandre. | ||