Redningsselskapets historie: Forskjell mellom sideversjoner

=== Olav V var et dristig eksperiment ===

Med RS 96 Olav V gikk Redningsselskapet for alvor inn i hurtigbåtalderen. Selskapet hadde sett behovet for en stor hurtiggående skøyte som kunne patruljere større deler av kysten. Det var flere faktorer som førte til denne beslutningen: de fleste redningsaksjoner foregikk ganske nær kysten, de gode erfaringene med 45´ skøytene og den begynnende oljeindustrien. Skøyta var i utgangspunktet basert på en diplomoppgave ved NTH. En av deltagerne i prosjektet, Pål Francis Hansen, fikk i 1980 i oppdrag av Redningsselskapet å utvikle fullstendig design for skøyta.  Arbeidet med RS Olav V var av stor betydning for den videre utvikling av hurtiggående redningsskøyter. Dessuten var dette den første skøyta utstyrt med vripropellanlegg. RS 96 hadde aluminiumskrog med overbygging i GRP sandwich. . Den var utstyrt med 2 GM dieselmotorer på 1290 hk hver. Dette ga skøyta en hastighet på 24-25 knop. og en rekkevidde på 800 n. mil. Overgangen fra tradisjonelle skøyter med en hastighet på 10-12 knop til en skøyte med dobbelt hastighet bød  på utfordringer for besetningen.. Til å begynne med oppsto det derfor mindre skader på skroget ved kjøring i full fart i høy sjø. Konseptet med at en stor hurtiggående skøyte skulle dekke større deler av kysten resulterte i at flere redningsstasjoner ble nedlagt. Dette førte til sterke reaksjoner fra deler av kystbefolkningen. RS 96 viste seg å være meget kostbar i drift.  Etter ti år ble den derfor solgt til det hollandske tollvesenet.

=== Frivillige mannskaper ===