|
|
| (19 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| Stemmerett for alle - et initiativ fra [[Verdal Arbeiderparti]]
| | '''Allmenn stemmerett''' for menn over 25 år ble innført i 1898, og i 1913 fikk norske kvinner samme rettigheter. |
| ==Allmenn stemmerett==
| |
| [[Stemmerett]]en kom til Norge med [[Grunnloven]] i 1814. Denne gav likevel bare 7-8% av befolkningen rett til å stemme ved '''[https://snl.no/stortingsvalg Stortingsvalg]'''<ref name=":1" />. '''[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/historisk-dokumentasjon/Formannskapslovene-av-1837/ Formannskapslovene av 1837]'''<ref name=":2">Stortinget, www.stortinget.no</ref> tok det lokale demokratiet et kraftig steg framover, men det skulle likevel gå over 100 år fra 1814 før vi gjennom flere gradvise utvidelser fikk innført allmenn stemmerett for alle innbyggere over 25 år.
| |
|
| |
| ===Stemmerett for alle===
| |
| '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett_for_fattigunderstøttede_i_Norge#Endringer_i_stemmerettsparagrafen_1889 Allmenn stemmerett]''' for menn over 25 år ble innført i 1898, og i 1913 fikk norske kvinner samme rettigheter. Det heftet imidlertid tunge betingelser ved disse rettighetene; stemmeretten gjaldt kun for menn og kvinner som var selvforsørget i den forstand at de ikke mottok hjelp fra det kommunale Fattigvesenet. '''[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven]'''<ref name=":3">Lovdata, www.lovdata.no</ref>s § 52d - en bestemmelse som suspenderte fattigunderstøttede fra å stemme - ble innført samtidig med alminnelig stemmerett for menn i 1898. Hadde du mottatt såkalt fattighelp, ble stemmeretten suspendert. Det finns mange eksempler på hardhendt praktisering av denne paragrafen, som småbeløp for innkjøp av klær, sko eller skolebøker til barna. Fattigstyret kunne yte hjelp i form av tilskudd eller lån til å betale enkelte regninger - som sykehusregninger, utgifter til mat under sykdom, eller for plassering av barn i spesialskoler. '''[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/stemmerettsjubileet-2019/stemmerettens-historie/artikkel-om-stemmerettens-historie/ Stemmerettsbegrensningene]'''<ref name=":2" /> i § 52d rammet naturlig nok de svakeste i samfunnet sterkest; syke, uføre, enslige mødre, enker, arbeidsledige og sesongarbeidere. Ved Stortingsvalget i 1915 var nærmere 50 000 over hele landet, ca 4,5% av de stemmeberettigede, suspendert på dette grunnlaget. 2/3 av disse var kvinner.
| |
|
| |
|
| Motstanden mot ordningen vokste på tidlig 1900-tall. Forståelsen av demokratibegrepet var i utvikling, og Arbeiderpartiet var i sterk vekst. Behovet og interessen for å utveksle erfaringer for økt samordning og sterkere koordinering over kommunegrensene hadde gjennom noe tid utviklet seg, og ledet til de såkalte '''kommunalmøtene'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett_for_fattigunderstøttede_i_Norge#Endringer_i_stemmerettsparagrafen_1889]<ref>Socialdemokraten, 11.04.1914, s.8</ref> i Arbeiderpartiet. Gjennom et bredt partipolitisk samarbeid over mange kommunegrenser tok man mål av seg for å påvirke nasjonal politikk, i dette tilfellet selve '''[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven]'''<ref name=":3" />. På initiativ fra '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Verdal_arbeiderparti Verdal Arbeiderparti]'''<ref name=":0" /> ble et slikt kommunalmøte med '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiet Arbeiderparti]'''<ref name=":0" />-representanter fra hele 19 trøndelagskommuner avholdt i Verdal 9. og 10. april 1914. Møtet sendte en godt begrunnet uttalelse[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1914&paid=8&wid=a&psid=DIVL244&pgid=a_0054&vt=a&did=DIVL286]<ref name=":2" /> med oppfordring til Stortinget om å oppheve den stigmatiserende bestemmelsen om fattigfolks tap av stemmeretten som Grunnlovens § 52d innebar.
| | == Stemmerettsbegrensninger == |
| | Det heftet imidlertid tunge betingelser ved disse rettighetene: Stemmeretten gjaldt kun for menn og kvinner som var selvforsørget i den forstand at de ikke mottok hjelp fra det kommunale Fattigvesenet. [[Grunnloven]]<nowiki/>s § 52d - en bestemmelse som suspenderte fattigunderstøttede fra å stemme - ble innført samtidig med alminnelig stemmerett for menn i 1898. Hadde du mottatt såkalt fattighelp, ble stemmeretten suspendert. Det finns mange eksempler på hardhendt praktisering av denne paragrafen, som småbeløp for innkjøp av klær, sko eller skolebøker til barna. Fattigstyret kunne yte hjelp i form av tilskudd eller lån til å betale enkelte regninger - som sykehusregninger, utgifter til mat under sykdom, eller for plassering av barn i spesialskoler. Stemmerettsbegrensningene i § 52d rammet naturlig nok de svakeste i samfunnet sterkest; syke, uføre, enslige mødre, enker, arbeidsledige og sesongarbeidere. Ved Stortingsvalget i 1915 var nærmere 50 000 over hele landet, ca 4,5% av de stemmeberettigede, suspendert på dette grunnlaget. 2/3 av dem var kvinner. |
|
| |
|
| <gallery>
| | Motstanden mot ordningen vokste på tidlig 1900-tall. Forståelsen av demokratibegrepet var i utvikling, og Arbeiderpartiet var i sterk vekst. Behovet og interessen for å utveksle erfaringer for økt samordning og sterkere koordinering over kommunegrensene hadde gjennom noe tid utviklet seg, og ledet til de såkalte kommunalmøtene i Arbeiderpartiet.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19140411_31_84_1 Socialdemokraten], 11. april 1914, s. 8.</ref> Gjennom et bredt partipolitisk samarbeid over mange kommunegrenser tok man mål av seg for å påvirke nasjonal politikk, i dette tilfellet selve Grunnloven. |
| Fil:Stemmeurne Verdal.jpg|stemmeurne fra 1800tallet, ved Verdals kommunevåpen. Foto: Øystein Kvistad.
| |
| </gallery> | |
| ===Initiativ fra Verdal===
| |
| Datidens '''[https://en.wikipedia.org/wiki/Verdal Verdals]'''<ref name=":0" />samfunn var '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Nordre_Trondhjems_amt Nordre Trondhjems Amts]'''<ref name=":0" /> største kommune, og en av landets største jord- og skogbrukskommuner med store klasseskiller. En av Norges største skog- og utmarkseiendommer - '''[https://en.wikipedia.org/wiki/Værdalsbruket Værdalsbruket]'''<ref name=":0" /> på 900 km2 - var i privat eie. I tillegg til en betydelig fast ansatt arbeidsstokk var det stor innleie i sesongene, til hogst, tømmerkjøring, tømmerfløting, lensing og sagbruksvirksomhet. Dette dreide seg om flere hundre lokalt bosatte, og var svært risikofylt arbeid med variable inntekter og høy frekvens av yrkesskader. Det var også en betydelig og risikofylt mineralnæring i kommunens øvre deler med blant annet sterkt innslag av svensk arbeidskraft - ofte med radikale politiske ideer.
| |
|
| |
|
| [https://no.wikipedia.org/wiki/Verdalsraset '''Verdalsraset''']<ref name=":0" /> tok i 1893 livet av 116 mennesker da 55mill m3 leire raste ut. Det medførte store anleggsarbeider over en lang tidsperiode på slutten av 1800 - og begynnelsen av 1900tallet. Telegraf- og telefonutbygging, elektrisitet, jernbanen som kom i 1904, og deretter en betydelig veiutbygging. Dette førte til stor tilflytning av arbeidskraft, ikke minst av omstreifende rallere som ofte bar med seg politiske impulser fra den store verden. I sum var drivkreftene mange for et mer rettferdig samfunn, også for de mindre privilegerte, og dermed et bedre liv i fellesskap for alle.
| | ==Fotnoter== |
| | | <references /> |
| I Verdal var det altså sterk grobunn<ref>Verdal Historielag Årbok 2019</ref> for en aktiv '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderbevegelsen Arbeiderbevegelse]'''<ref name=":0" />. Det er solid dokumentasjon<ref>Indst. Stortingstidene nr 279, indstilling fra konstitusionskomiteen i anledning grundlovsforslag 7c i dok nr. 157 for 1917, om ophævelse av grundlovens §52d - suspension av stemmeretten paa grund av fattighjælp</ref> på at det var dette utpregede lokal-demokratiske initiativet til Stortinget som i sin tur ble videresendt til Regjeringen, som var den utløsende faktoren bak Grunnlovsendringen. Endringen kom, men ikke uten dramatikk. '''[https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/sok-i-regjeringer-siden-1814/historiske-regjeringer/regjeringsliste-1905-1945/gunnar-knudsens-andre-regjering/id507308/ Gunnar Knudsens Venstre-regjering]'''<ref>Regjeringen, www.regjeringen.no</ref> var innstilt på endringer, men ble nedstemt i Stortinget i 1916 etter en lang og opphetet debatt. Bestemmelsen ble imidlertid lempet på i betydelig grad. I juni 1919 ble '''[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/stemmerettsjubileet-2019/stemmerettens-historie/artikkel-om-stemmerettens-historie/ § 52d avskaffet]'''<ref name=":2" /> - og det av et enstemmig Storting. Stemmerettsbegrensningene etter Grunnlovens §52d falt dermed bort.
| |
| | |
| <gallery>
| |
| Fil:Arbeidsfolk malså gruver 1917.jpg|Arbeidsfolk i Malså Gruver i Verdal, 1917. Kilde: Verdalsbilder
| |
| </gallery><ref name=":4">Verdalsbilder, www.verdalsbilder.no</ref><gallery>
| |
| Fil:Fattighuset verdal.jpg|Fattighuset "Raustuggu" i Verdal på starten av 1900tallet. Kilde: Verdalsbilder.
| |
| </gallery><ref name=":4" /> | |
|
| |
|
| ==Kilder== | | ==Kilder og litteratur== |
| <references />
| |
|
| |
|
| [[Kategori:Stemmerett]]
| | *{{WP-lenke|Stemmerett for fattigunderstøttede i Norge|nb}} |
| [[Kategori:Verdal kommune]]
| | *Iversen, Bjørn: Demokrati i 100! I: ''Årbok 2019''. Utg. Verdal historielag. 2019. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000002083|side=213}}, s. 214-218. |
| {{bm}} | | {{Bm}} |
| | {{Spire}} |