Refve redningsstasjon: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''''Refve redningsstasjon''' har siden 1854 vært en viktig brikke i redningstjenesten på Jær-kysten.  Fra 1990 er den tatt ut av redningstjenestens plansystem. Som historielag skal vi ta vare på de mange rike minner. Her har vi intervjuet den siste opsynsmann Thore T. Refve, og han har mangt å fortelle.''</onlyinclude>

Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning har Tønnes Puntervold som initiativtaker til foreningen. Puntervold kom sørfra og i heia ovenfor Ogna ble han vitne til at skonnerten "Magdalene Christine" av Bergen hadde forlist på Raunen 7. januar 1852. Den kom fra Newcastle med stykkgods og var på vei til hjembyen. Skipperen og kokken kastet seg i sjøen og etter mye baksing kastet ei bølge begge to så langt opp på stranda at folk kunne hjelpe dem videre. 5 av det øvrige mannskapet omkom. Hendinga fikk stor omtale og 33 skippere skrev et brev til Marinedepartementet og bad om hjelp til å skaffe redningsutstyr til Jæren. <BR>

I desember året etter ble det som resultat av en kongelig resolusjon bestilt flere rakett-apparat til utskyting av redningsline. Marinedepartementet hadde kjøpt en prototype av Carters modell fra England, og denne modellen ble kopiert. Stasjonering kom først til Reve, Obrestad, Husvegg og Kvalbein allerede i 1854.  Senere også til Raunen i 1896 og Vik i 1897.<BR>  

Fra 1933 ble ansvaret for drift av redningsstasjonene overført fra Fyrdirektøren til Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning.  Og slik var det helt fram til nedleggelsen i 1990.  I den tiden NSSR har hatt styringen med redningsstasjonene har personalet der deltatt gratis.

Det var for øvrig en litt uvanlig redning, forteller Thore T.  Skuta hadde gått på Flæet, en steingrunne som ligger for langt fra land til at raketten kunne nå frem. (Normalt kan rakettlina skytes 3-400 meter, i gunstige tilfeller enda lenger.)  Redningsmennene - 6 i tallet - lånte losbåten og tok seg ut.  De ble forundret da de fikk anrop på norsk fra kapteinen,  Oluf Olsen, som var fra Grimstad.  Mannskapet hadde selv forsøkt å ro lettbåten til lands, men gjorde vendereis, da de ikke torde ta seg fram gjennom brottet.  

”Shillito” hadde oljekaker og oljemel som last.  Mye ble berget og benyttet som gjødsel. Det var den første last med kunstgjødsel som kom til Jæren. <BR>

Og nå passer det godt å fortelle at stasjonen har berget 216 sjømenn fra den visse død, og ingen fra mannskap som har vært under redning, har mistet livet.  Heller ingen redningsmann har omkommet under redningsarbeidet. Det er en tydelig stolt oppsynsmann, som forteller dette.   Med dagens øyne kan mange mene at redningsutstyret er svært enkelt, nesten primitivt. Men det har fungert prikk fritt ved alle behov, kanskje nettopp fordi det har vært enkelt i konstruksjonen.<BR>

Så tar Thore oss med ut i redningsbua. Her får vi se raketter og utskytningsstativ, og en demonstrasjon på hvordan utskytningslina legges opp på et brett med styrepinner, slik at det ikke skal komme kink på lina. Vi får prøve redningsstolen utført i solid seilduk.  Det moderne redningsgeværet med en tynnere utskytingsline, skiller seg fra det øvrige utstyret ved at det er lett og hendig i bruk. Fra taket henger svære kveiler med grovt tauverk. Og ellers er her kasse på kasse med utstyr som fortsatt står klare til å lesse på kjerrer, ........ <BR>

Turen ut med hesteskyss kunne bære langt avsted og ta mye tid.  Stasjonen på Reve dekket kysten fra Tungenes og til Vik, med noen overlapping fra stasjonen på Obrestad.<BR>

Thore er fortsatt glødende opptatt av dette utstyret.   Her på Reve kan det stå og fortelle historien om den farefulle kysten til generasjoner.  Ulempen er at det er uforsvarlig å la skolebarn få farte rundt i tunet, mens arbeide med traktorer og annen redskap kjøres til og fra. Han ønsker seg huset flyttet vekk fra gardstunet og nærmere Reve hamn, slik at det på en bedre måte kan åpnes for allmennheten. Han sakner kommunens initiativ.<BR>

På tampen av samtalen ber vi Thore om å velge ut en dramatisk hendelse fra loggboken, som vi kunne lage en fyldigere historie om.  Loggboken fra før 1932 er overlatt Riksarkivet og ikke så tilgjengelig, men han synes nok at Dunchard Carlsens beskrivelse av forliset til ”Ocean Racer” 1. juledag i 1902 er en av de mest intense hendelsene han har fått beskrevet.  Den gjengir vi under tittelen ”'''Et 50 års minne blir 100 års minne”'''.<BR>

 

[[Kategori:Klepp kommune, Refve redningsstasjon]]