Skribenter
87 027
redigeringer
→Delvis reversering
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Høyre og Fremskrittspartiet hadde i utgangspunktet et ønske om å ha kun to folkevalgte nivåer, kommune og stat. Dette fikk de ikke støtte for fra [[Stortinget]], men det var flertall for at man i sammenheng med kommunereformen også måtte se på fylkeskommunene. | Høyre og Fremskrittspartiet hadde i utgangspunktet et ønske om å ha kun to folkevalgte nivåer, kommune og stat. Dette fikk de ikke støtte for fra [[Stortinget]], men det var flertall for at man i sammenheng med kommunereformen også måtte se på fylkeskommunene. | ||
I 2021 satte [[Jonas Gahr Støres regjering]] (Ap og SP) i gang en delvis reversering av reformen. Fylker som hadde blitt sammenslått mot fylkestingenes vilje kunne søke om oppløsning, og flere gjorde dette. | |||
==Prosessen== | ==Prosessen== | ||
| Linje 46: | Linje 48: | ||
* [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Vestland fylke]]. | * [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Vestland fylke]]. | ||
* [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Agder fylke]]. | * [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Agder fylke]]. | ||
* [[Vestfold]] og [[Telemark]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Vestfold og Telemark fylke]]. | * [[Vestfold]] og [[Telemark]] (tilslutning fra begge fylkesting, men betinga fra Vestfold): [[Vestfold og Telemark fylke]]. | ||
* [[Oppland]] og [[Hedmark]] (negativt vedtak fra begge fylkesting): [[Innlandet fylke]]. | * [[Oppland]] og [[Hedmark]] (negativt vedtak fra begge fylkesting): [[Innlandet fylke]]. | ||
* [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]] (tilslutning fra Buskerud, negativt vedtak fra Akershus og Østfold): [[Viken fylke]]. | * [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]] (tilslutning fra Buskerud, negativt vedtak fra Akershus og Østfold): [[Viken fylke]]. | ||
| Linje 121: | Linje 123: | ||
|76 167 | |76 167 | ||
|} | |} | ||
===Etter sammenslåing=== | |||
For å kunne sammenlikne direkte brukes også her tallene fra 1. januar 2018. Det er korrigert for kommuner som overføres fra ett fylke til et annet. | |||
{{thumb|Folketall i fylkene 2018-01-01 sammenslått.JPG|Folketallet per 1. januar 2018 fordelt på sammenslåtte fylker.|bredde=600}} | |||
{|class="sortable wikitable" | |||
!Fylke | |||
!Folketall | |||
!Merknad | |||
|- | |||
|Viken | |||
|1 204 664 | |||
|Østfold, Akershus, Buskerud, pluss Svelvik og Jevnaker. | |||
|- | |||
|Oslo | |||
|673 469 | |||
|Uendra | |||
|- | |||
|Innlandet | |||
|380 059 | |||
|Hedmark og Oppland, minus Jevnaker. | |||
|- | |||
|Vestfold og Telemark | |||
|415 777 | |||
|Vestfold og Telemark, minus Svelvik. | |||
|- | |||
|Agder | |||
|303 754 | |||
|Aust-Agder og Vest-Agder | |||
|- | |||
|Rogaland | |||
|473 526 | |||
|Uendra | |||
|- | |||
|Vestland | |||
|631 594 | |||
|Hordaland og Sogn og Fjordane, minus Hornindal. | |||
|- | |||
|Møre og Romsdal | |||
|264 434 | |||
|Møre og Romsdal, pluss Hornindal og minus Rindal og Halsa. | |||
|- | |||
|Trøndelag | |||
|462 341 | |||
|Trøndelag, pluss Rindal og Halsa. | |||
|- | |||
|Nordland | |||
|242 076 | |||
|Nordland, minus Tjeldsund. | |||
|- | |||
|Troms og Finnmark | |||
|243 925 | |||
|Troms og Finnmark, pluss Tjeldsund. | |||
|} | |||
===Virkning=== | |||
Vi skal sette opp noen sentrale tall: | |||
* Før reformen var differansen mellom laveste (Finnmark) og høyeste (Oslo) folketall 597 302. | |||
* Etter reformen vil differansen mellom laveste (Nordland) og høyeste (Viken) folketall være 962 588. | |||
Forskjellen i størrelse mellom største og minste fylke etter folketall har altså økt kraftig. | |||
* Det største fylket før reformen hadde 8,8 ganger høyere befolkning enn det minste. | |||
* Det største fylket etter reformen vil ha 4,9 ganger høyere befolkning enn det minste. | |||
Her har altså forskjellen blitt mindre. Årsaken til at avstanden i rene tall øker, mens faktoren blir mindre, er at Finnmarks folketall på 76 167 slår kraftig ut før reformen. | |||
* Gjennomsnittlig folketall før reformen er 294 201. | |||
* Gjennomsnittlig folketall etter reformen er 481 420. | |||
* Største avvik fra gjennomsnitt før reformen er -218 034 (Finnmark) og +379 268 (Oslo). | |||
* Største avvik fra gjennomsnitt etter reformen er -239 344 (Nordland) og +723 244 (Viken). | |||
Vi ser her at målsetninga om å lage større fylker har lykkes, både i den forstand at det minste fylket har et høyere folketall, og i gjennomsnitt. Samtidig er man lenger fra en målsetning om å ha fylker av noenlunde jevn størrelse. | |||
* Mediantallet før reformen er 243 335 (Nordland). | |||
* Mediantallet etter reformen er 415 777 (Vestfold og Telemark). | |||
I og med at det bare er nitten fylker før reformen og elleve etter, er mediantallet av noe mer begrensa verdi enn dersom vi hadde sett på det for kommuner, der det er flere hundre enheter. Vi kan allikevel konstatere følgende: | |||
* Avvik mellom gjennomsnitt og median før reformen er -50 866. | |||
* Avvik mellom gjennomsnitt og median etter reformen er -65 643. | |||
Uten at vi kan legge veldig mye i dette tallet, har altså avviket mellom median og gjennomsnitt bevega seg i negativ retning, ut fra en målsetning om jevnere størrelse. | |||
==Navn== | ==Navn== | ||
| Linje 145: | Linje 233: | ||
Samtidig går regjeringa inn for at valg til [[regionting]], som vil erstatte [[fylkesting]], skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] 9. september. | Samtidig går regjeringa inn for at valg til [[regionting]], som vil erstatte [[fylkesting]], skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] 9. september. | ||
== Delvis reversering == | |||
Jonas Gahr Støres regjering satte i 2021 i gang en delvis reversering av reformen. Dette hadde særlig vært en viktig sak for Senterpartiet, mens det i Arbeiderpartiet var ulike meninger. Formen reverseringa fikk var at fylkene som var sammenslått av Stortinget mot fylkestingenes vilje kunne søke om oppløsning. Dette gjaldt fire fylker: Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet. I Vestfold og Telemark hadde begge fylkesting stemt for sammenslåing, men fra Vestfolds side var dette betinga av at også Buskerud ble med. Ettersom Buskerud gikk inn i Viken fylke, var ikke denne betingelsen oppfylt. | |||
Både i Viken og i Innlandet ble Arbeiderpartiet vippeparti i avstemningene. I Viken landa AP på å stemme for oppløsning. I Innlandet ble det et knapt flertall, med én stemmes overvekt, for å gjennomføre en folkeavstemning. I denne ble det 50,7 % for oppløsningen. Politikerne, og da spesielt Arbeiderpartiet, valgte å sette dette resultatet til side, og stemte den 23. februar 2022 for å videreføre det sammenslåtte fylket. Troms og Finnmark bestemte allerede i desember 2021 å starte prosessen med å dele fylket, og den 25. februar 2022 kom det formelle vedtaket. I Vestfold og Telemark var det uklart hvilken vei det ville gå, men i midten av februar ble det bestemt at også dette fylket skulle splittes opp. | |||
Fasit før fristen om å søke oppløsning, 1. mars 2022, er altså at tre av de fire fylkene søker oppløsning, mens ett forblir sammenslått. Endringer i kommune- og fylkesstruktur gjøres alltid 1. januar på grunn av budsjetter, skatteinnkreving og andre praktiske hensyn. Men det må også gjennomføres valg til nye fylkesting i de oppløste fylkene. Dette blir ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|kommunestyre- og fylkestingsvalget]] 11. september 2023 og fylkene blir oppløst fra 1. januar 2024. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||