Regionreformen 2014–2018

Fra lokalhistoriewiki.no DEV
Hopp til navigering Hopp til søk
Fylkeskartet slik det ser ut etter vedtak sommeren 2018. Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (Merk likevel at Rindal kommune, som er vedtatt overflytta til Trøndelag, her er plassert under Møre og Romsdal.)

Regionreformen 2014–2018 ble igangsatt av Erna Solbergs regjering (H og FrP) kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) som ansvarlig statsråd. Hensikten med reformen var å redusere antall fylker fra nitten i 2014 til omkring ti innen 2020. Det er en nær sammenheng mellom denne reformen og kommunereformen 2014–2018. Begge har som hovedformål å skape større enheter, ut fra en antakelse om at dette vil gjøre dem bedre rusta til å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Høyre og Fremskrittspartiet hadde i utgangspunktet et ønske om å ha kun to folkevalgte nivåer, kommune og stat. Dette fikk de ikke støtte for fra Stortinget, men det var flertall for at man i sammenheng med kommunereformen også måtte se på fylkeskommunene.

Prosessen

Presentasjonen av Meld. St. 22 (2015–2016) : Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fra venstre stortingsrepresentant Andre Skjelstad (V), kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og stortingsrepresentant Geir Toskedal (KrF).
Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I juli 2015 ble fylkeskommunene bedt om innspill og til å «ta nabosamtalen».[1] Våre 2016 ble dette fulgt opp av Stortingsmelding 22 (2015–2016): Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver. Her landa regjeringa på at de nitten fylkeskommunene bør erstattes av omkring ti regioner. I hovedsak skal disse videreføre fylkeskommunenes funksjoner. I drøftinga kommer det fram at færre regioner enn dette vil gi utfordringer når det gjelder nærhet og dialog. Det blir påpekt at forskjellige statlige funksjoner er inndelt i andre regioner, der det i liten grad er sammenfall med fylkene. Selv fylkesmennene har ikke fullt sammenfall, da fylkesmannen i Oslo og Akershus og fylkesmannnen i Vest-Agder og Aust-Agder dekker to fylker hver. Etter en regionreform vil det være grunnlag for å gå gjennom de statlige regionene slik at de i større grad kan harmoniseres med de folkevalgte regionene.

Som oppfølging til stortingsmeldinga kom våren 2017 Prop. 84 s (2016–2017) : Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå. Før denne ble lagt fram hadde allerede Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag blitt enige om å opprette den nye regionen Trøndelag fylke. I proposisjonen foreslo regjeringa følgende sammenslåinger:

Rogaland, Møre og Romsdal og Oslo skulle videreføres med dagens grenser, men det fortsatt ikke var klarhet i om man ville foreslo at Nordland, Troms og Finnmark skulle slås sammen til ett eller to fylker.

I proposisjonen presenteres også fylkenes egne tilrådinger:

  • Østfold vedtok i april 2016 å føre samtaler om mulig sammenslåing med Akershus og Buskerud. Vestfold var med på samtaler fram til september 2016, da de vedtok å gå får sammenslåing med Buskerud og Telemark. På bakgrunn av avtalen stemte fylkestinget i desember 2016 mot sammenslåing med Akershus og Buskerud (se også Akershus og Buskerud nedafor).
  • Akershus vedtok i april 2016 å forhandle med Østfold og Buskerud. I tillegg var det en uformell dialog med Oslo, som ligger omkransa av Akershus. I desember 2016 sa fylkestinget nei til den foreliggende avtalen, og stilte krav om at Oslo måtte være med i en eventuell nye region (se også Østfold over og Buskerud nedafor).
  • Oslo gjennomførte ikke formelle samtaler om sammenslåing, men hadde uformelle samtaler med Akershus. Bystyret, som også er fylkeskommunalt beslutningsorgan, vedtok i desember 2016 å ikke gå inn for sammenslåing.
  • Hedmark vedtok i juni 2016 å føre samtaler med Oppland om en ny region. I desember 2016 vedtok fylkestinget å ikke gå inn for sammenslåing, men å i stedet få delegert myndighet og til å fortsette et godt samarbeid med Oppland.
  • Oppland vedtok i juni 2016 å føre samtaler med Hedmark om en ny region. I desember 2016 vedtok fylkestinget å ikke gå inn for sammenslåing, men å i stedet få delegert myndighet og til å fortsette et godt samarbeid med Hedmark.
  • Buskerud var fra 2015 med i samtaler med Østfold, Vestfold og Telemark. Fylkestinget vedtok så i april 2016 å ha samtaler med Akershus og Østfold. I desember 2016 stemte fylkestinget for å gjennomføre en slik sammenslåing, og uttrykte også ønske om at Vestfold kunne være med i den nye regionen (se Østfold og Akershus over).
  • Vestfold begynte i 2015 å føre samtaler med Østfold, Buskerud og Telemark. Buskerud avslutta samtalene i juni 2016, etter å ha fatta vedtak om å rette seg mot Akershus og Østfold i april. Vestfold ble de med i disse samtalene, men trakk seg i september 2016 ut. I desember 2016 vedtok fylkestinget å gå inn for en region bestående av Vestfold, Telemark og Buskerud.
  • Telemark begynte i 2015 å føre samtaler med Østfold, Vestfold og Buskerud. Buskerud avslutta samtalene i juni 2016, etter å ha fatta vedtak om å rette seg mot Akershus og Østfold i april. Samme måned hadde Telemark samtaler med Aust-Agder. I desember 2016 fatta fylkestinget vedtak om å gå inn for sammenslåing av Telemark, Vestfold og Buskerud.
  • Aust-Agder vedtok i desember 2015 å føre samtaler med Vest-Agder, og parallelt samtaler med Telemark. I desember 2016 vedtok fylkestinget å gå inn for sammenslåing med Vest-Agder.
  • Vest-Agder vedtok i april 2016 å føre samtaler med Aust-Agder. I desember 2016 vedtok fylkestinget å gå inn for sammenslåing med Aust-Agder.
  • Rogaland vedtok i mars 2016 å være positiv til nabosamtaler, og det ble gjennomført møter med Hordaland og Sogn og Fjordane. Etter forhandlinger og en egen utredning vedtok fylkestinget i desember 2016 enstemmig å gå inn for å beholde Rogaland som egen region.
  • Hordaland vedtok i mars 2016 å forhandle med Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I desember 2016 vedtok fylkestinget å gå inn for sammenslåing med Rogaland og Sogn og Fjordane, med det forbehold at man var klar over at Rogaland ikke ønska å være med. I februar 2017 ble det så vedtatt en intensjonsplan om sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane.
  • Sogn og Fjordane tok i desember 2015 initiativ til forhandlinger med Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. I desember 2016 vedtok fylkestinget å gå inn for sammenslåing med Rogaland og Hordaland, under forutsetning av at de hadde samme ønske. Alternativt var det ønske om sammenslåing med Hordaland og nye forhandlinger med Møre og Romsdal. I februar 2017 ble det så vedtatt en intensjonsplan om sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane.
  • Møre og Romsdal vedtok i april 2016 å utrede behovene og å ha samtaler med nabofylkene Sør-Trøndelag, Oppland og Sogn og Fjordane. I desember 2016 vedtok fylkestinget å videreføre Møre og Romsdal som eget fylke.
  • Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag foregrep reformen, da de i april 2016 søkte om sammenslåing. Dette ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2016, med virkning fra 1. januar 2018.
  • Nordland gjorde i januar 2015 vedtak om videreføring av fylket. I desember 2016 fatta fylkestinget nytt vedtak, der man primært gikk inn for å bevare fylket, men sekundært en grenseendring mot Sør-Troms.
  • Troms vedtok i mars 2016 å gjennomføre samtaler med Nordland og Finnmark. I desember 2016 fatta fylkestinget vedtak om videre utredninger, med videreføring av fylket, en eventuell grensejustering mellom Nordland og Sør-Troms eller sammenslåing med Finnmark som alternativene.
  • Finnmark vedtok i mars 2015 bevaring av fylket. I april 2016 ble det allikevel innleda samtaler med Troms. Nordland ønska ikke å være med på samtaler med Finnmark. I oktober trakk Finnmark seg ut av samtalene, da de ikke hadde mandat fra fylkestinget til å akseptere krav fra Troms. I desember 2016 gjentok fylkestinget vedtak om å bevare Finnmark som fylke.

Vedtak

Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget følgende sammenslåinger:

Vedtaket forutsatte at planlagt gjennomføring av sammenslåing av Trøndelagsfylkene ble gjennomført 1. januar 2018 (hvilket det ble), og at Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo ved videreført som fylker. Dette gir totalt elleve fylker. I vedtaket er ordet fylke brukt også om de nye regionene. Vedtaket nevner videre at det skal utredes etablering av et hovedstadsråd for Osloregionen, der Oslo kommune/fylkeskommune altså blir liggende omkransa av det sammenslåtte Akershus, Buskerud og Østfold.

Endringene skal tre i kraft 1. januar 2020.

Folketall i de nye fylkene

Et hovedargument for reformen var at fylkene måtte ha et folketall som gjorde dem i stand til å utføre pålagte oppgaver. Det ble anført som et argument for endringer at det er stor forskjell i folketall, og at enheter av så forskjellig størrelse ikke kan forventes å utføre de samme oppgavene. På dette punktet har reformen ført til at det laveste folketallet i et fylke øker, men samtidig øker forskjellen mellom minst og største fylke. Vi skal se litt nærmere på disse tallene, og bruker da tall fra 1. januar 2018, ettersom det var de som lå til grunn da vedtakene ble fatta i Stortinget.

Før sammenslåing

I og med at sammenslåing av Trøndelag ble gjennomført før resten av reformen, behandles det som et sammenslått fylke også her.

Folketall i fylkene per 1. januar 2018.
Fylke Folketall
Østfold 295 420
Akershus 614 026
Oslo 673 469
Hedmark 196 966
Oppland 189 870
Buskerud 281 769
Vestfold 249 058
Telemark 173 391
Aust-Agder 117 222
Vest-Agder 186 532
Rogaland 473 526
Hordaland 522 539
Sogn og Fjordane 110 230
Møre og Romsdal 266 856
Trøndelag 458 744
Nordland 243 335
Troms 166 499
Finnmark 76 167

Etter sammenslåing

For å kunne sammenlikne direkte brukes også her tallene fra 1. januar 2018. Det er korrigert for kommuner som overføres fra ett fylke til et annet.

Folketallet per 1. januar 2018 fordelt på sammenslåtte fylker.
Fylke Folketall Merknad
Viken 1 204 664 Østfold, Akershus, Buskerud, pluss Svelvik og Jevnaker.
Oslo 673 469 Uendra
Innlandet 380 059 Hedmark og Oppland, minus Jevnaker.
Vestfold og Telemark 415 777 Vestfold og Telemark, minus Svelvik.
Agder 303 754 Aust-Agder og Vest-Agder
Rogaland 473 526 Uendra
Vestland 631 594 Hordaland og Sogn og Fjordane, minus Hornindal.
Møre og Romsdal 264 434 Møre og Romsdal, pluss Hornindal og minus Rindal og Halsa.
Trøndelag 462 341 Trøndelag, pluss Rindal og Halsa.
Nordland 242 076 Nordland, minus Tjeldsund.
Troms og Finnmark 243 925 Troms og Finnmark, pluss Tjeldsund.

Virkning

Vi skal sette opp noen sentrale tall:

  • Før reformen var differansen mellom laveste (Finnmark) og høyeste (Oslo) folketall 597 302.
  • Etter reformen vil differansen mellom laveste (Nordland) og høyeste (Viken) folketall være 962 588.

Forskjellen i størrelse mellom største og minste fylke etter folketall har altså økt kraftig.

  • Det største fylket før reformen hadde 8,8 ganger høyere befolkning enn det minste.
  • Det største fylket etter reformen vil ha 4,9 ganger høyere befolkning enn det minste.

Her har altså forskjellen blitt mindre. Årsaken til at avstanden i rene tall øker, mens faktoren blir mindre, er at Finnmarks folketall på 76 167 slår kraftig ut før reformen.

  • Gjennomsnittlig folketall før reformen er 294 201.
  • Gjennomsnittlig folketall etter reformen er 481 420.
  • Største avvik fra gjennomsnitt før reformen er -218 034 (Finnmark) og +379 268 (Oslo).
  • Største avvik fra gjennomsnitt etter reformen er -239 344 (Nordland) og +723 244 (Viken).

Vi ser her at målsetninga om å lage større fylker har lykkes, både i den forstand at det minste fylket har et høyere folketall, og i gjennomsnitt. Samtidig er man lenger fra en målsetning om å ha fylker av noenlunde jevn størrelse.

  • Mediantallet før reformen er 243 335 (Nordland).
  • Mediantallet etter reformen er 415 777 (Vestfold og Telemark).

I og med at det bare er nitten fylker før reformen og elleve etter, er mediantallet av noe mer begrensa verdi enn dersom vi hadde sett på det for kommuner, der det er flere hundre enheter. Vi kan allikevel konstatere følgende:

  • Avvik mellom gjennomsnitt og median før reformen er -50 866.
  • Avvik mellom gjennomsnitt og median etter reformen er -65 643.

Uten at vi kan legge veldig mye i dette tallet, har altså avviket mellom median og gjennomsnitt bevega seg i negativ retning, ut fra en målsetning om jevnere størrelse.

Navn

Det har vært til dels omfattende strid om navn på de nye regionene. En side ved det er region/fylke. I Stortingets vedtak er ordet fylke videreført, mens regjeringa i sine dokumenter bruker region og fylke om hverandre. Her bestemmer Stortinget, så inntil videre heter enhetene fylke/fylkeskommune.

De enkelte fylkenes navn har vært mer komplisert. I Stortingets vedtak av 8. juni 2017 er det ikke gitt navn til de nye fylkene. Status per januar 2018 er:

  • Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag vedtok det nye navnet Trøndelag fylke. Dette ble godkjent av Stortinget.
  • Hordaland og Sogn og Fjordane har vedtok det nye navnet Vestlandet fylke. Dette førte til protester fra Rogaland og Møre og Romsdal. Navnet ble så endra til Vestland fylke.
  • Aust-Agder og Vest-Agder går inn for det nye navnet Agder fylke.
  • Vestfold og Telemark foreslår Vestfold og Telemark fylke som nytt navn. Vestfold foreslo i 2017 Vest-Viken, men dette gikk man bort fra blant annet fordi navnet har tilknytning til Nasjonal Samlings regionsinndeling.
  • Oppland og Hedmark går inn for navnet Innlandet fylke.
  • Buskerud, Akershus og Østfold går inn for Viken fylke. Språkrådet mener at Vika fylke er mer i samsvar med lokal uttale. Andre alternativ har vært Vingulmork og Akershus.
  • Troms og Finnmark har ikke kommet til enighet om navn.

Endelige navn vedtas av Stortinget. Dersom det ikke er et eksisterende navn, eller dersom det ikke er enighet om navnet, forelegges det Språkrådet først. Språkrådet har per januar 2018 kun kommet med uformelle uttalelser om enkelte navn.

Valgordninga

Grunnlovens § 57 fastslår at landet deles inn i nitten valgdistrikter ved stortingsvalg. I valgloven er det presisert at de nitten distriktene er identiske med fylkeskommunene. Stortingsrepresentantene velges fra de enkelte distriktene, samt at det er nitten utjevningsmandater fordelt på distriktene. Antallet representanter regnes ut fra innbyggertall i forhold til areal, og justeres hvert åttende år.

Dersom de nye regionene skal legges til grunn ved stortingsvalg vil det dermed være nødvendig med en grunnlovsendring. I og med at den må vedtas av to påfølgende Storting er det ikke mulig å få den gjennom før stortingsvalget 2021. Beregningsreglene for antall mandat kan endres før dette valget, ettersom den er nedfelt i valgloven, og det skal også før 2021 gjennomføres en rutinemessig justering. Det er ingen automatikk i at Stortinget godkjenner en endring av valgordninga, og heller ikke gitt at regjeringa vil forsøke å tvinge gjennom en slik endring. I 2021 vil det uansett være slik at fylkeskommunenes grenser er bestemmende for gjennomføring av valget.

Samtidig går regjeringa inn for at valg til regionting, som vil erstatte fylkesting, skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 9. september.

Referanser

  1. Invitasjon til å delta i reformprosessen, brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 2. juli 2015.

Litteratur og kilder