Skribenter
87 027
redigeringer
→Delvis reversering
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Høyre og Fremskrittspartiet hadde i utgangspunktet et ønske om å ha kun to folkevalgte nivåer, kommune og stat. Dette fikk de ikke støtte for fra [[Stortinget]], men det var flertall for at man i sammenheng med kommunereformen også måtte se på fylkeskommunene. | Høyre og Fremskrittspartiet hadde i utgangspunktet et ønske om å ha kun to folkevalgte nivåer, kommune og stat. Dette fikk de ikke støtte for fra [[Stortinget]], men det var flertall for at man i sammenheng med kommunereformen også måtte se på fylkeskommunene. | ||
I 2021 satte [[Jonas Gahr Støres regjering]] (Ap og SP) i gang en delvis reversering av reformen. Fylker som hadde blitt sammenslått mot fylkestingenes vilje kunne søke om oppløsning, og flere gjorde dette. | |||
==Prosessen== | ==Prosessen== | ||
| Linje 46: | Linje 48: | ||
* [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Vestland fylke]]. | * [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Vestland fylke]]. | ||
* [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Agder fylke]]. | * [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Agder fylke]]. | ||
* [[Vestfold]] og [[Telemark]] (tilslutning fra begge fylkesting): [[Vestfold og Telemark fylke]]. | * [[Vestfold]] og [[Telemark]] (tilslutning fra begge fylkesting, men betinga fra Vestfold): [[Vestfold og Telemark fylke]]. | ||
* [[Oppland]] og [[Hedmark]] (negativt vedtak fra begge fylkesting): [[Innlandet fylke]]. | * [[Oppland]] og [[Hedmark]] (negativt vedtak fra begge fylkesting): [[Innlandet fylke]]. | ||
* [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]] (tilslutning fra Buskerud, negativt vedtak fra Akershus og Østfold): [[Viken fylke]]. | * [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]] (tilslutning fra Buskerud, negativt vedtak fra Akershus og Østfold): [[Viken fylke]]. | ||
| Linje 160: | Linje 162: | ||
|- | |- | ||
|Møre og Romsdal | |Møre og Romsdal | ||
| | |264 434 | ||
|Møre og Romsdal, pluss Hornindal og minus Rindal. | |Møre og Romsdal, pluss Hornindal og minus Rindal og Halsa. | ||
|- | |- | ||
|Trøndelag | |Trøndelag | ||
| | |462 341 | ||
|Trøndelag, pluss Rindal. | |Trøndelag, pluss Rindal og Halsa. | ||
|- | |- | ||
|Nordland | |Nordland | ||
| Linje 231: | Linje 233: | ||
Samtidig går regjeringa inn for at valg til [[regionting]], som vil erstatte [[fylkesting]], skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] 9. september. | Samtidig går regjeringa inn for at valg til [[regionting]], som vil erstatte [[fylkesting]], skal gjennomføres med de nye regionene som kretser. Dette skal utredes fram mot [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] 9. september. | ||
== Delvis reversering == | |||
Jonas Gahr Støres regjering satte i 2021 i gang en delvis reversering av reformen. Dette hadde særlig vært en viktig sak for Senterpartiet, mens det i Arbeiderpartiet var ulike meninger. Formen reverseringa fikk var at fylkene som var sammenslått av Stortinget mot fylkestingenes vilje kunne søke om oppløsning. Dette gjaldt fire fylker: Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet. I Vestfold og Telemark hadde begge fylkesting stemt for sammenslåing, men fra Vestfolds side var dette betinga av at også Buskerud ble med. Ettersom Buskerud gikk inn i Viken fylke, var ikke denne betingelsen oppfylt. | |||
Både i Viken og i Innlandet ble Arbeiderpartiet vippeparti i avstemningene. I Viken landa AP på å stemme for oppløsning. I Innlandet ble det et knapt flertall, med én stemmes overvekt, for å gjennomføre en folkeavstemning. I denne ble det 50,7 % for oppløsningen. Politikerne, og da spesielt Arbeiderpartiet, valgte å sette dette resultatet til side, og stemte den 23. februar 2022 for å videreføre det sammenslåtte fylket. Troms og Finnmark bestemte allerede i desember 2021 å starte prosessen med å dele fylket, og den 25. februar 2022 kom det formelle vedtaket. I Vestfold og Telemark var det uklart hvilken vei det ville gå, men i midten av februar ble det bestemt at også dette fylket skulle splittes opp. | |||
Fasit før fristen om å søke oppløsning, 1. mars 2022, er altså at tre av de fire fylkene søker oppløsning, mens ett forblir sammenslått. Endringer i kommune- og fylkesstruktur gjøres alltid 1. januar på grunn av budsjetter, skatteinnkreving og andre praktiske hensyn. Men det må også gjennomføres valg til nye fylkesting i de oppløste fylkene. Dette blir ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|kommunestyre- og fylkestingsvalget]] 11. september 2023 og fylkene blir oppløst fra 1. januar 2024. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||