Regionreformen 2014–2018: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 54: Linje 54:


Endringene skal tre i kraft 1. januar 2020.
Endringene skal tre i kraft 1. januar 2020.
==Folketall i de nye fylkene==
Et hovedargument for reformen var at fylkene måtte ha et folketall som gjorde dem i stand til å utføre pålagte oppgaver. Det ble anført som et argument for endringer at det er stor forskjell i folketall, og at enheter av så forskjellig størrelse ikke kan forventes å utføre de samme oppgavene. På dette punktet har reformen ført til at det laveste folketallet i et fylke øker, men samtidig øker forskjellen mellom minst og største fylke. Vi skal se litt nærmere på disse tallene, og bruker da tall fra 1. januar 2018, ettersom det var de som lå til grunn da vedtakene ble fatta i Stortinget.
===Før sammenslåing===
I og med at sammenslåing av Trøndelag ble gjennomført før resten av reformen, behandles det som et sammenslått fylke også her.
{{thumb|Folketall i fylker 2018-01-01.JPG|Folketall i fylkene per 1. januar 2018.|bredde=600}}
{|class="sortable wikitable"
!Fylke
!Folketall
|-
|Østfold
|295 420
|-
|Akershus
|614 026
|-
|Oslo
|673 469
|-
|Hedmark
|196 966
|-
|Oppland
|189 870
|-
|Buskerud
|281 769
|-
|Vestfold
|249 058
|-
|Telemark
|173 391
|-
|Aust-Agder
|117 222
|-
|Vest-Agder
|186 532
|-
|Rogaland
|473 526
|-
|Hordaland
|522 539
|-
|Sogn og Fjordane
|110 230
|-
|Møre og Romsdal
|266 856
|-
|Trøndelag
|458 744
|-
|Nordland
|243 335
|-
|Troms
|166 499
|-
|Finnmark
|76 167
|}


==Navn==
==Navn==