Reidar Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

Redigering
Ingen redigeringsforklaring
(Redigering)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Reidar Kaarbø m. fam.jpg|Borghild og Reidar Kaarbø med sin 3-årige sønn Reidar jr.|ca. 1912}}
{{thumb høyre|Reidar Kaarbø m. fam.jpg|Borghild og Reidar Kaarbø med sin 3-årige sønn Reidar jr.|ca. 1912}}
'''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3. oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878. (Må ikke forveksles med sønnen [[Reidar Kaarbø jr]].)
'''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3. oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.
('''NB!''' Må ikke forveksles med sønnen [[Reidar Kaarbø jr]], født 1909, som også var ingeniør og ble ansatt som direktør for Bergens Mekaniske Verksteder i 1944. Reidar Kaarbø jr var aktiv i Norges Industriforbund og hadde også aksjer i [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad.)


== Forretningsmann i farens ånd ==
Reidar Kaarbø var [[Rikard Kaarbø]]s nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, [[Harstad Mekaniske Verksted]], da faren døde i [[1901]]. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i [[1906]] var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til [[1909]] drev verkstedet hovedsaklig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hvert også et båtbyggeri som i [[1927]] hadde bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i [[1915]] tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad.
Reidar Kaarbø var [[Rikard Kaarbø]]s nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, [[Harstad Mekaniske Verksted]], da faren døde i [[1901]]. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i [[1906]] var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til [[1909]] drev verkstedet hovedsaklig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hvert også et båtbyggeri som i [[1927]] hadde bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i [[1915]] tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad.


Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og i [[1907]] kjøpte han [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), ledet til [[1915]]. Agnar Kaarbø var ingeniørutdannet i [[Trondheim]].
Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og i [[1907]] kjøpte han [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), ledet til [[1915]]. Agnar Kaarbø var ingeniørutdannet i [[Trondheim]].


Harstad fikk tidlig en betydelig mekanisk industri med hovedtyngden innenfor skipsbygging og reparasjon av båter og motorer. Det mekaniske miljøet i byen med sin allsidige kompetanse ([[tømmermann]]sverksted, [[salmaker]]i, smier, [[snekker]]verksted, vaskeri, murmestre og ulike typer maskinkompetanse) bidro også til utviklingen innenfor [[sildolje]]industrien.
Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret.
== Bygde praktbolig ==
I [[1907]] bygde Reidar Kaarbø seg bolig i [[Hans Egedesgt. 38]], et prakthus som i dag betegnes som [[Galschiødt-gården]]. I [[1919]] solgte han huset til [[Th. Smith Sunde]] og kjøpte og overtok driften av hjemgården (Kaarbø-gården) da hans mor [[Anna Elisabeth Kaarbø]] døde i [[1920]].  
I [[1907]] bygde Reidar Kaarbø seg bolig i [[Hans Egedesgt. 38]], et prakthus som i dag betegnes som [[Galschiødt-gården]]. I [[1919]] solgte han huset til [[Th. Smith Sunde]] og kjøpte og overtok driften av hjemgården (Kaarbø-gården) da hans mor [[Anna Elisabeth Kaarbø]] døde i [[1920]].  


== Forkjemper for vann- og kraftverk, kull og rederivirksomhet ==
I 1901 bygde han sammen med [[Hans Nissen Buck]] og Daniel Tollestad [[Kalvegjerdet Vandledning A/S]], som ga vann til verkstedet og diverse militære boliger og kaserner. Senere ble han formann i komiteen som foresto byens vannforsyning fra [[Harstadvannet]]. Også denne vannforsyningen skulle senere vise seg å bli for knapp.  
I 1901 bygde han sammen med [[Hans Nissen Buck]] og Daniel Tollestad [[Kalvegjerdet Vandledning A/S]], som ga vann til verkstedet og diverse militære boliger og kaserner. Senere ble han formann i komiteen som foresto byens vannforsyning fra [[Harstadvannet]]. Også denne vannforsyningen skulle senere vise seg å bli for knapp.  
I [[1904]] gikk Reidar Kaarbø i kompaniskap med [[Bertheus J. Nilsen]] for å importere kull. De samme personene stod også bak da [[A/S Nordlandslinjen]] ble startet i [[1922]].


I [[1908]] var Kaarbø pådriver for å få eget elektrisitetsverk til byen. Han prosjekterte først et verk som skulle drives med damp eller gass som kraftkilde. I stedet samlet politikerne seg om vannbasert kraft, som Harstad fikk i [[1910]].
I [[1908]] var Kaarbø pådriver for å få eget elektrisitetsverk til byen. Han prosjekterte først et verk som skulle drives med damp eller gass som kraftkilde. I stedet samlet politikerne seg om vannbasert kraft, som Harstad fikk i [[1910]].


Harstad fikk tidlig en betydelig mekanisk industri med hovedtyngden innenfor skipsbygging og reparasjon av båter og motorer. Det mekaniske miljøet i byen med sin allsidige kompetanse ([[tømmermann]]sverksted, [[salmaker]]i, smier, [[snekker]]verksted, vaskeri, murmestre og ulike typer maskinkompetanse) bidro også til utviklingen innenfor [[sildolje]]industrien.  
I [[1904]] gikk Reidar Kaarbø i kompaniskap med [[Bertheus J. Nilsen]] for å importere kull. De samme personene stod også bak da [[A/S Nordlandslinjen]] ble startet i [[1922]].  
 
Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret.


== Politikeren ==
Reidar Kaarbø var mangeårig medlem av bystyret og formannskapet samt medlem og formann gjennom mange år i [[Harstad Havnevesen]], [[Harstad Kjølelager]], [[Harstad Vannverk]], [[Harstad Elektrisitetsverk]]. Dessuten hadde han medlemskap i utallige komiteer og tillitsverv innen kommunen.  
Reidar Kaarbø var mangeårig medlem av bystyret og formannskapet samt medlem og formann gjennom mange år i [[Harstad Havnevesen]], [[Harstad Kjølelager]], [[Harstad Vannverk]], [[Harstad Elektrisitetsverk]]. Dessuten hadde han medlemskap i utallige komiteer og tillitsverv innen kommunen.  


Linje 26: Linje 32:
*Harstad kommunes arkiv.
*Harstad kommunes arkiv.
*Informasjon fra Kristian Holst.
*Informasjon fra Kristian Holst.
*Informasjon fra Anne Lise Kaarbø.


{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Reidar Darre}}
{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Reidar Darre}}
Skribenter
15 705

redigeringer