Skribenter
15 705
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Reidar Kaarbø var [[Rikard Kaarbø]]s nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, [[Harstad Mekaniske Verksted]], da faren døde i [[1901]]. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i [[1906]] var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til [[1909]] drev verkstedet hovedsaklig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hvert også et båtbyggeri og hadde i [[1927]] bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i [[1915]] tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad. | Reidar Kaarbø var [[Rikard Kaarbø]]s nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, [[Harstad Mekaniske Verksted]], da faren døde i [[1901]]. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i [[1906]] var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til [[1909]] drev verkstedet hovedsaklig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hvert også et båtbyggeri og hadde i [[1927]] bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i [[1915]] tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad. | ||
Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og i [[1907]] | Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og i [[1907]] kjøpte han Bodø Skipsverft, som hans bror, [[Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), ledet til 1915. Agnar Kaarbø var ingeniørutdannet i Trondheim. | ||
I 1907 bygde Reidar Kaarbø seg bolig i [[Hans Egedesgt. 38]], et prakthus som i dag betegnes som [[Galschiødt-gården]]. I [[1919]] solgte han huset til [[Th. Smith Sunde]] og kjøpte og overtok driften av hjemgården (Kaarbø-gården) da hans mor [[Anna Elisabeth Kaarbø]] døde i [[1920]]. | |||
I 1901 bygde han sammen med [[Hans Nissen Buch]] og Daniel Tollestad [[Kalvegjerdet Vandledning A/S]], som ga vann til verkstedet og diverse militære boliger og kaserner. Senere ble han formann i komiteen som foresto byens vannforsyning fra Harstadvannet. Også denne vannforsyningen skulle senere vise seg å bli for knapp. | I 1901 bygde han sammen med [[Hans Nissen Buch]] og Daniel Tollestad [[Kalvegjerdet Vandledning A/S]], som ga vann til verkstedet og diverse militære boliger og kaserner. Senere ble han formann i komiteen som foresto byens vannforsyning fra Harstadvannet. Også denne vannforsyningen skulle senere vise seg å bli for knapp. | ||
Linje 11: | Linje 13: | ||
I [[1908]] var Kaarbø pådriver for å få eget elektrisitetsverk til byen. Han prosjekterte først et verk som skulle drives med damp eller gass som kraftkilde. I stedet samlet politikerne seg om vannbasert kraft, som Harstad fikk i [[1910]]. | I [[1908]] var Kaarbø pådriver for å få eget elektrisitetsverk til byen. Han prosjekterte først et verk som skulle drives med damp eller gass som kraftkilde. I stedet samlet politikerne seg om vannbasert kraft, som Harstad fikk i [[1910]]. | ||
Harstad fikk tidlig en betydelig mekanisk industri med hovedtyngden innenfor skipsbygging og reparasjon av båter og motorer. Det mekaniske miljøet i byen med sin allsidige kompetanse (tømmermannsverksted, salmakeri, smier, snekkeri, vaskeri, murmestrer og ulike typer maskinkompetanse) bidro også til utviklingen innenfor sildoljeindustrien | Harstad fikk tidlig en betydelig mekanisk industri med hovedtyngden innenfor skipsbygging og reparasjon av båter og motorer. Det mekaniske miljøet i byen med sin allsidige kompetanse (tømmermannsverksted, salmakeri, smier, snekkeri, vaskeri, murmestrer og ulike typer maskinkompetanse) bidro også til utviklingen innenfor sildoljeindustrien. | ||
Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke økonomikrisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], | Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke økonomikrisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av Norges Bank i 1922. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt var tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret. | ||
Reidar Kaarbø var mangeårig medlem av bystyret og formannskapet samt medlem og formann gjennom mange år i [[Harstad Havnevesen]], [[Harstad Kjølelager]], [[Harstad Vannverk]], [[Harstad Kraftverk]]. Dessuten hadde han medlemskap i utallige komiteer og tillitsverv innen kommunen. | Reidar Kaarbø var mangeårig medlem av bystyret og formannskapet samt medlem og formann gjennom mange år i [[Harstad Havnevesen]], [[Harstad Kjølelager]], [[Harstad Vannverk]], [[Harstad Kraftverk]]. Dessuten hadde han medlemskap i utallige komiteer og tillitsverv innen kommunen. | ||
Linje 19: | Linje 21: | ||
Reidar Kaarbø ble valgt i inn Harstad bystyre i [[1904]] og [[1926]]-[[1928]] og ble tildelt [[Harstad bys fortjenstmedalje]] i 1953. | Reidar Kaarbø ble valgt i inn Harstad bystyre i [[1904]] og [[1926]]-[[1928]] og ble tildelt [[Harstad bys fortjenstmedalje]] i 1953. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003. | *Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003. | ||
*Harstad kommunes arkiv. | *Harstad kommunes arkiv. | ||
*Informasjon fra Kristian Holst. | |||
{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Reidar Darre}} | {{DEFAULTSORT:Kaarbø, Reidar Darre}} |