Reidar Th. Christiansen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Reidar Th. Christiansen|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes (Akershus)|Nes]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var folklorist. Foreldrene var sokneprest Olaf Christiansen og Karen Hansen. Han var gift med Karin Lundbladh fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på Blommenholm i Bærum.
'''[[Reidar Th. Christiansen|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes (Akershus)|Nes]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var folklorist. Foreldrene var sokneprest Olaf Christiansen og Karen Hansen. Han var gift med Karin Lundbladh fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på Blommenholm i [[Bærum kommune|Bærum]].


Han studerte først teologi og ble cand.theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av Moltke Moe ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen på relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene.
Han studerte først teologi og ble cand.theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av [[Moltke Moe]] ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen på relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene.


I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra Nansenfondet og reiste på studieferd til Irland. Etter hvert begynte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på de britiske øyer, særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff.  
I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra [[Nansenfondet]] og reiste på studieferd til Irland. Etter hvert begynte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på de britiske øyer, særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff.  


I 1921 ble han førstearkivar ved Norsk Folkeminnesamling. I januar 1952 ble han professor i norsk og sammenliknende folkeminneforskning ved Universitetet i Oslo.
I 1921 ble han førstearkivar ved [[Norsk Folkeminnesamling]]. I januar 1952 ble han professor i norsk og sammenliknende folkeminneforskning ved [[Universitetet i Oslo]].


I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var uvanlig språkmektig og var medlem i flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. Han var en produktiv forfatter og publisist; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler.  
I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var uvanlig språkmektig og var medlem i flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. Han var en produktiv forfatter og publisist; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler.  
Skribenter
10 586

redigeringer