Reidar Th. Christiansen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Reidar Thoralf Christiansen.
Foto: Faksimile fra Universitetet i Oslo 1911-1961 (1961).

Reidar Thoralf Christiansen (født i Nes på Romerike 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var teolog og folklorist, professor i folkeminnevitenskap fra 1952.

Familie

Foreldrene var sokneprest Oluf Christiansen og Karen Hansen, og statsarkivar Gunnar Egil Christiansen var den yngre broren hans. Han var gift med Karin Lundbladh (1894-1982) fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på Blommenholm i Bærum. Han kjøpte Homans vei 16 fra Martha Christiansen i juli 1939 for 40 000 kroner. Ekteparet Christiansen er gravlagt sammen på Haslum kirkegård.

Utdanning og karriere

Reidar Th. Christiansen tok examen artium i 1903. Han studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av Moltke Moe ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen på relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene.

I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra Nansenfondet og reiste på studieferd til Irland. Etter hvert begynte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på de britiske øyer, særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff.

Arkivar og folkeminnesamler

I 1921 ble han førstearkivar ved Norsk Folkeminnesamling og arkivets andre ansatt etter professor Knut Liestøl. Sammen med Liestøl var han pådriver for en intensiv innsamling av folkeminner i arkivets første leveår. Gjennom utarbeidelse av klassifikasjonssystem og kataloger har Christiansen det meste æren for samlingens oppbygning. Arkivets struktur slik vi kjenner den i dag er i det store og hele Christiansens verk. I 1917 kom han med utgivelsen Veiledning ved indsamling av folkeminder og i 1925 Norske Folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte. Klassifikasjonen veiledningene var basert på ble både styrende for innsamlingsarbeid og en grunnsten i folkeminnevitenskapen. I sitt videre arbeid med klassifisering av norske folkeeventyr og sagn med Christiansen en pionér og internasjonalt anerkjent. I januar 1952 overtok han professoratet etter Liestøl i norsk og sammenliknende folkeminneforskning ved Universitetet i Oslo.

Christiansen gjorde også egne innsamlinger av folkeminner. En samling materiale fra perioden 1916-1921 er å finne i Norsk Folkeminnesamling. Store deler av dette materialet utgjøres av "Folkeminner fra Land" og "Folkeminner fra Tjøme", brukt i både Land og Tjømes bygdebøker. I materialet finnes også en avskreven svartebok fra Stange.

I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var uvanlig språkmektig og var medlem i flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. Han var en produktiv forfatter og publisist; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler.

Kjelder og litteratur