Skribenter
195
redigeringer
Om Christiansens virksomhet i Norsk Folkeminnesamling, Kategori:Folkeminnesamlere, flere overskrifter.
Ingen redigeringsforklaring |
(Om Christiansens virksomhet i Norsk Folkeminnesamling, Kategori:Folkeminnesamlere, flere overskrifter.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Reidar Th. Christiansen|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var folklorist | '''[[Reidar Th. Christiansen|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var teolog og folklorist. | ||
== Familie == | |||
Foreldrene var sokneprest Oluf Christiansen og Karen Hansen, og statsarkivar [[Gunnar Egil Christiansen]] var den yngre broren hans. Han var gift med Karin Lundbladh fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på [[Blommenholm (strøk)|Blommenholm]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | |||
== Utdanning og karriere == | |||
Han studerte først teologi og ble cand.theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av [[Moltke Moe]] ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen på relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene. | Han studerte først teologi og ble cand.theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av [[Moltke Moe]] ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen på relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene. | ||
I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra [[Nansenfondet]] og reiste på studieferd til Irland. Etter hvert begynte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på [[de britiske øyer]], særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff. | I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra [[Nansenfondet]] og reiste på studieferd til Irland. Etter hvert begynte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på [[de britiske øyer]], særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff. | ||
I 1921 ble han førstearkivar ved [[Norsk Folkeminnesamling]]. I januar 1952 | === Arkivar og folkeminnesamler === | ||
I 1921 ble han førstearkivar ved [[Norsk Folkeminnesamling]] og arkivets andre ansatt etter professor Knut Liestøl. Sammen med Liestøl var han pådriver for en intensiv innsamling av folkeminner i arkivets første leveår. Gjennom utarbeidelse av klassifikasjonssystem og kataloger har Christiansen det meste æren for samlingens oppbygning. Arkivets struktur slik vi kjenner den i dag er i det store og hele Christiansens verk. I 1917 kom han med utgivelsen ''Veiledning ved indsamling av folkeminder'' og i 1925 ''Norske Folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte.'' Klassifikasjonen veiledningene var basert på ble både styrende for innsamlingsarbeid og en grunnsten i folkeminnevitenskapen. I sitt videre arbeid med klassifisering av norske folkeeventyr og sagn med Christiansen en pionér og internasjonalt anerkjent. I januar 1952 overtok han professoratet etter Liestøl i norsk og sammenliknende folkeminneforskning ved [[Universitetet i Oslo]]. | |||
Christiansen gjorde også egne innsamlinger av folkeminner. En samling materiale fra perioden 1916-1921 er å finne i Norsk Folkeminnesamling. Store deler av dette materialet utgjøres av "Folkeminner fra Land" og "Folkeminner fra Tjøme", brukt i både [[Land]] og [[Tjøme kommune|Tjømes]] bygdebøker. I materialet finnes også en avskreven svartebok fra [[Stange kommune|Stange]]. | |||
I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var uvanlig språkmektig og var medlem i flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. Han var en produktiv forfatter og publisist; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler. | I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var uvanlig språkmektig og var medlem i flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. Han var en produktiv forfatter og publisist; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler. | ||
| Linje 18: | Linje 25: | ||
* Sommerfeldt, W.P.: Reidar Th. Christiansens forfatterskap. I: festskriftet ''Eventyr og sagn''. 1946. | * Sommerfeldt, W.P.: Reidar Th. Christiansens forfatterskap. I: festskriftet ''Eventyr og sagn''. 1946. | ||
* Tuneld, John: Reidar Christiansens bibliografi. I: ''Kungl. Gustav Adolfs Akamdemiens Minnesbok 1957–1972''. Lund 1978. | * Tuneld, John: Reidar Christiansens bibliografi. I: ''Kungl. Gustav Adolfs Akamdemiens Minnesbok 1957–1972''. Lund 1978. | ||
* NFS R. Th. Christiansen i [https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ Norsk Folkeminnesamling], Universitetet i Oslo. | |||
{{Spire}} | {{Spire}} | ||
| Linje 29: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] | |||