Reidar Th. Christiansen: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Familie: gravlagt på Haslum
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Familie: gravlagt på Haslum)
 
(25 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Reidar Th. Christiansen (født i [[Nes (Akershus)|Nes]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var folklorist. Foreldrene var sokneprest Olaf Christiansen og Karen Hansen. Han var gift med Karin Lundblad fra Helsingborg. De fikk fem barn.
{{thumb|Professor Reidar Thoralf Christiansen.jpg|Reidar Thoralf Christiansen.|Faksimile fra ''Universitetet i Oslo 1911-1961'' (1961).}}
'''[[Reidar Th. Christiansen|Reidar Thoralf Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var teolog og folklorist, professor i folkeminnevitenskap fra 1952.


Han studerte først teologi og ble cand.theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av Moltke Moe ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen på relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene.
== Familie ==
Foreldrene var sokneprest Oluf Christiansen og Karen Hansen, og statsarkivar [[Gunnar Egil Christiansen]] var den yngre broren hans. Han var gift med Karin Lundbladh (1894-1982) fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på [[Blommenholm (strøk)|Blommenholm]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. Han kjøpte [[Homans vei]] 16 fra Martha Christiansen i juli 1939 for 40 000 kroner. Ekteparet Christiansen er gravlagt sammen [[Haslum kirkegård]].


I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenlignende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra Nansenfondet og reiste studieferd til Irland. Etter hvert begybte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på de britiske øyer, særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff.  
== Utdanning og karriere ==
Reidar Th. Christiansen tok examen artium i 1903. Han studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av [[Moltke Moe]] ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene.


I 1921 ble han førstearkivar ved Norsk Folkeminnesamling. i januar 1952 ble han professor i norsk og sammenliknende folkeminneforskning ved universitetet i Oslo.
I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra [[Nansenfondet]] og reiste på studieferd til Irland. Etter hvert begynte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på [[de britiske øyer]], særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff.  


I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var medlem i en flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. han var uvanlig produktiv; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler. Han var også uhyre språkmektig.
=== Arkivar og folkeminnesamler ===
I 1921 ble han førstearkivar ved [[Norsk Folkeminnesamling]] og arkivets andre ansatt etter professor Knut Liestøl. Sammen med Liestøl var han pådriver for en intensiv innsamling av folkeminner i arkivets første leveår. Gjennom utarbeidelse av klassifikasjonssystem og kataloger har Christiansen det meste æren for samlingens oppbygning. Arkivets struktur slik vi kjenner den i dag er i det store og hele Christiansens verk. I 1917 kom han med utgivelsen ''Veiledning ved indsamling av folkeminder'' og i 1925 ''Norske Folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte.'' Klassifikasjonen veiledningene var basert på ble både styrende for innsamlingsarbeid og en grunnsten i folkeminnevitenskapen. I sitt videre arbeid med klassifisering av norske folkeeventyr og sagn med Christiansen en pionér og internasjonalt anerkjent. I januar 1952 overtok han professoratet etter Liestøl i norsk og sammenliknende folkeminneforskning ved [[Universitetet i Oslo]].
 
Christiansen gjorde også egne innsamlinger av folkeminner. En samling materiale fra perioden 1916-1921 er å finne i Norsk Folkeminnesamling. Store deler av dette materialet utgjøres av "Folkeminner fra Land" og "Folkeminner fra Tjøme", brukt i både [[Land]] og [[Tjøme kommune|Tjømes]] bygdebøker. I materialet finnes også en avskreven svartebok fra [[Stange kommune|Stange]].
 
I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var uvanlig språkmektig og var medlem i flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. Han var en produktiv forfatter og publisist; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler.


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
 
* {{WP-lenke|Reidar Th. Christiansen|nb}}.
*Studentene fra 1903. 1925
*{{folketelling|pf01037045128099|Thorolf Reidar Christiansen|1900|Kristiania kjøpstad}}.
*Studentene fra 1903. 1953.
*{{Hbr1-1|pf01036392098743|Reidar Thoralf Christiansen}}.
*''Universitetet i Oslo 1911-1961''. Utg. Universitetsforl.. 1961. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007043000011}}.
* Rogan, Bjarne: Reidar Th. Christiansen (1886–1971). I: ''Etnologi og folkloristikk''. Red. av B. Rogan og A. Eriksen. 2013.
* ''Studentene fra 1903''. 1928.
* ''Studentene fra 1903''. 1953.
* Sommerfeldt, W.P.: Reidar Th. Christiansens forfatterskap. I: festskriftet ''Eventyr og sagn''. 1946.
* Sommerfeldt, W.P.: Reidar Th. Christiansens forfatterskap. I: festskriftet ''Eventyr og sagn''. 1946.
* Tundeld, John: Reidar Christiansens bibliografi. I: ''Kungl. Gustav Adolfs Akamdemiens Minnesbok 1957–1972''. Lund 1978.
* Tuneld, John: Reidar Christiansens bibliografi. I: ''Kungl. Gustav Adolfs Akamdemiens Minnesbok 1957–1972''. Lund 1978.
 
* R. Th. Christiansen i [https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ Norsk Folkeminnesamling], Universitetet i Oslo.
*«Eiendomshandler i Bærum», ''Asker og Bærums Budstikke'' 1. september 1939


[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]
{{DEFAULTSORT:Christiansen, Reidar Th}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Nes kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Blommenholm]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
[[Kategori:Folkorister]]
[[Kategori:Folklorister]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer