Skribenter
15 705
redigeringer
Korrigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(Korrigeringer) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Rikard Kaarbøs foreldre var [[Wilhelm Kaarbø]] ([[1811]]-[[1876]]) og Martine Kildal ([[1828]]–[[1903]]). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra [[Lesja]] i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til [[Trondenes]] rundt [[1830]] og kjøpte gården [[Øvre Harstad]] i [[1841]], mens [[Anna Elisabeth Kaarbø]] var fra Sandsøy og vokste opp i [[Sørvik]] sør for Harstad. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken. | Rikard Kaarbøs foreldre var [[Wilhelm Kaarbø]] ([[1811]]-[[1876]]) og Martine Kildal ([[1828]]–[[1903]]). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra [[Lesja]] i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til [[Trondenes]] rundt [[1830]] og kjøpte gården [[Øvre Harstad]] i [[1841]], mens [[Anna Elisabeth Kaarbø]] var fra Sandsøy og vokste opp i [[Sørvik]] sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken. | ||
Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann [[Jacob Dinesen]] i [[Harstadhavn]], og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av [[1870]]-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt [[Kaarbøgården]]. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i [[Finnmark]] og vinterfisket i [[Lofoten]] og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble på denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På [[1890]]-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i [[1889]] hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem. | Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann [[Jacob Dinesen]] i [[Harstadhavn]], og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av [[1870]]-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt [[Kaarbøgården]]. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i [[Finnmark]] og vinterfisket i [[Lofoten]] og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble på denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På [[1890]]-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i [[1889]] hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Meieri]] i [[1884]]. | *Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Meieri]] i [[1884]]. | ||
*Medlem av direksjonen (styret) for [[Tromsø Amts Dampskibsselskab]] i 1884. | *Medlem av direksjonen (styret) for [[Tromsø Amts Dampskibsselskab]] i 1884. | ||
*Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Dampskipsselskap]] i 1888 sammen med Job Thode Holst, | *Initiativtaker til stiftelse av [[Harstad Dampskipsselskap]] i 1888 sammen med Job Thode Holst, Othelius Gotaas, boren Ole Johan Kaarbø og Lars T. Berg i Svolvær. Dette selskapet ble i [[1892]] til [[Haalogalands Dampskibsselskap]] og kom til å spille en sentral rolle i utviklingen av kystfarten i Nord-Norge helt frem til [[1830]]. Selskapet hadde på det meste ni dampskip. Rikard Kaarbø var styreformann og disponent til sin død. Selskapet drev sleping, agn- og fraktfart, i tillegg til fiske. I det berømte Trollfjordslaget i Lofoten i mars 1890 var begge rederiets fartøyer på dette tidspunkt med i avstengingen av fjorden. | ||
*Stiftet [[Harstad Mek. Verksted]] i [[1895]] med egen slipp, som senere ble [[Kaarbøs Mek. Verksted A/S]] (til daglig kalt Kaarbøverkstedet eller Storverkstedet). | *Stiftet [[Harstad Mek. Verksted]] i [[1895]] med egen slipp, som senere ble [[Kaarbøs Mek. Verksted A/S]] (til daglig kalt Kaarbøverkstedet eller Storverkstedet). | ||
*Initiativtaker til stiftelse av byens første avis, [[Senjens Tidende]] i 1887. Han var også sentral redningsmann da avisen etter hvert kom i økonomiske vanskeligheter. I 1900 fikk avisen navnet [[Harstad Tidende]] og kunne i [[2007]] feire sitt 120-årsjubileum. | *Initiativtaker til stiftelse av byens første avis, [[Senjens Tidende]] i 1887. Han var også sentral redningsmann da avisen etter hvert kom i økonomiske vanskeligheter. I 1900 fikk avisen navnet [[Harstad Tidende]] og kunne i [[2007]] feire sitt 120-årsjubileum. | ||