Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)

Rikard Kaarbøs gate 10 er en markant murbygning i «Gågata» og ble oppført av bakermester John Sumstad i 1913/1914 etter at hans opprinnelige trebygning på tomten ble ødelagt av brann i juli 1912. Byggetegningene ble utarbeidet av murmester Peder Øverland i 1913. De viser i første etasje bakeriutsalget og ytterligere et butikklokale, i andre etasje en leilighet, i tredje etasje ytterligere en leilighet, og i loftsetasjen fire rom, alle benevnt «værelse», samt et kjøkken. Bakermester Peder Moen hadde gått i lære hos Sumstad og overtok virksomheten ca. 1930 og drev den til sin død i 1973. Enken, Ingrid Moen holdt deretter bakeriet i gang til ca. 1975. I butikklokalet ved siden av bakeriutsalget var det i sin tid en kiosk som var drevet av «frøken Giæver» (antakelig under navnet «Orient»). På slutten 1950-tallet ble kiosken overtatt av Hilmar Budahl under navnet «Hilmar Budahl Frukt og Tobakk».

Rikard Kaarbøs gate 10 var opprinnelig bygd for bakerivirksomhet og to leiligheter. Senere ble huset ombygd til hotell og fikk navnet Hotell Royal.
Foto: Gunnar Reppen 2009.
Bakermester Peder Moen drev bakeri i gården i ca. 40 år.

I 1930-årene var bygningen omgjort til et lite hotell under navnet «Hotell Royal». Ifølge Hanna Kvanmos barndomserindringer i boka Dommen var det to søstre fra gården Kjelmoen i Målselv som drev hotellet. (Kvanmos beretning er noe upresis hva angår navn hun husker.) Den ene het Anna Andreasdatter Kjellmo (født 25.oktober 1894 – død 7.april 1964) som senere ble gift med musikkløytnant Georg Tønseth.

Kvanmo kjente hotellet fordi hennes far bodde i et av kvistværelsene i huset. I første etasje husker hun at det var to butikker – et bakeriutsalg med selve bakeriet i et tilbygg i bakgården og en liten fruktforretning som het «Orient». I andre etasje var det tre store gjesterom mot gata og et utpakningsrom for reisende handelsmenn. I tredje etasje var det bare ett gjesterom pluss salong, spisestue, kjøkken og en liten resepsjon. På kvisten var det to rom med begrenset takhøyde og med vindu i taket. På det ene rommet bodde en tredje søster av innehaverne – og på det andre hennes far Kornelius Seberg Meyer Hansen (f. 1903) Han var bud for hotellet og soldat i Frelsesarmeen. (Han var på dette tidspunkt fraskilt fra Katinka, Hannas mor, som bodde sammen med datteren i et tilbygg til Kaffistova to hus nedenfor.

Under okkupasjonstiden hadde tyskerne tatt hotellet i bruk til sikkerhetspolitiet (eller «Ortskommandantur»).

Kilde

  • Hanna Kvanmo: Dommen. Gyldendal 1990.
  • Informasjon fra Knut Saue. Harstad 2010.