291 440
redigeringer
m
→Debattene 16. april
(→Eidsvollsgarantien: retter lenke) |
|||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
Her kom det til et tydelig skille mellom [[unionspartiet]] og [[selvstendighetspartiet]]. Det ene ble ledet av [[Herman Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], og så en løs union med [[Sverige]] som den beste mulige løsningen hvis stormaktene ikke garanterte for full selvstendighet. [[Selvstendighetspartiet]] støttet regentskapet og [[Christian Frederik]], og i navnet et selvstendig rike med ham som konge. Motstanderne mente at disse ikke regnet med det faktum at regenten var dansk tronarving, og at en dansk tronarving som norsk konge før eller siden også ville bli konge i [[Danmark]], og dermed ville man være like langt. Innad i forsamlingen ble partene kalt «svenskepartiet» og «prinsepartiet» eller «danskepartiet». | Her kom det til et tydelig skille mellom [[unionspartiet]] og [[selvstendighetspartiet]]. Det ene ble ledet av [[Herman Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], og så en løs union med [[Sverige]] som den beste mulige løsningen hvis stormaktene ikke garanterte for full selvstendighet. [[Selvstendighetspartiet]] støttet regentskapet og [[Christian Frederik]], og i navnet et selvstendig rike med ham som konge. Motstanderne mente at disse ikke regnet med det faktum at regenten var dansk tronarving, og at en dansk tronarving som norsk konge før eller siden også ville bli konge i [[Danmark]], og dermed ville man være like langt. Innad i forsamlingen ble partene kalt «svenskepartiet» og «prinsepartiet» eller «danskepartiet». | ||
Paragraf 1 i | Paragraf 1 i Grunnloven, slik den fremdeles står, ble vedtatt med 78 stemmer mot 29. En var fraværende. | ||
Samme dag ble det en heftig debatt om unions- og utenrikspolitikken, og om forholdet til stormaktene. Debatten ble utsatt to dager. Sverdrup mente dette ikke vedkom selve grunnlovsarbeidet, men det rørte ved kjernen i motsetningene mellom gruppene i riksforsamlingen. | Samme dag ble det en heftig debatt om unions- og utenrikspolitikken, og om forholdet til stormaktene. Debatten ble utsatt to dager. Sverdrup mente dette ikke vedkom selve grunnlovsarbeidet, men det rørte ved kjernen i motsetningene mellom gruppene i riksforsamlingen. | ||