Riksheim: Forskjell mellom sideversjoner

infoboks
(eit par lenkjer)
(infoboks)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Riksheim]]''' er ein gard i [[Sykkylven]], på sørsida av [[Sykkylvsfjorden]]. Garden grensar mot [[Riksheimgjerde]] og [[Straumsheim]] i aust og [[Erstad (Sykkylven)|Erstad]] i vest.
{{Infoboks gard
| målform      = nn
| bgfarge      =
| navn          = Riksheim
| bilde        =
| bildestr      =
| bildetekst    =
| altnavn      = Riksem
| førstnevnt    =
| sted          =
| kommune      = [[Sykkylven kommune|Sykkylven]]
| fylke        = [[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]]
| gnr          = 36
| bnr          =
| postnr        =
}}
 
'''[[Riksheim]]''' er ein gard (gnr. 36) i [[Sykkylven]], på sørsida av [[Sykkylvsfjorden]]. Garden grensar mot [[Riksheimgjerde]] og [[Straumsheim]] i aust og [[Erstad (Sykkylven)|Erstad]] i vest.


Namnet finst i kjelder frå kring år 1200 med dativforma ''Rikisheimi'', og [[Oluf Rygh]] trur at første lekk kjem av gn. ''riki'', som tyder makt eller gjævleik, og at namnet såleis tyder «ein stor, gjæv gard». Frå 1520 finn ein forma ''Rigesym'', i 1603 ''Rigsem'', i 1617 ''Rigsemb'' og sidan i lang tid ''Riksem'' eller ''Rixem''. Overgangen frå Riksem til Riksheim gjekk parallelt med overgangen frå Strømsem til Strømsheim. Og Riksheim vart då einerådande, medan formene Strømsheim og Straumsheim enno konkurrerer som familienamn. [[Gardsnamn#-heimr|Heim-endinga]] tyder på at begge desse gardane er gamle.  
Namnet finst i kjelder frå kring år 1200 med dativforma ''Rikisheimi'', og [[Oluf Rygh]] trur at første lekk kjem av gn. ''riki'', som tyder makt eller gjævleik, og at namnet såleis tyder «ein stor, gjæv gard». Frå 1520 finn ein forma ''Rigesym'', i 1603 ''Rigsem'', i 1617 ''Rigsemb'' og sidan i lang tid ''Riksem'' eller ''Rixem''. Overgangen frå Riksem til Riksheim gjekk parallelt med overgangen frå Strømsem til Strømsheim. Og Riksheim vart då einerådande, medan formene Strømsheim og Straumsheim enno konkurrerer som familienamn. [[Gardsnamn#-heimr|Heim-endinga]] tyder på at begge desse gardane er gamle.  
Linje 20: Linje 37:


== Plassemenn ==
== Plassemenn ==
Ved utskiftinga i midten av 1880-åra var det ingen som flytte ut, men tunet har vorte regulert noko seinare. Ein del av Krissengard-stova (gamlestova) vart flytt opp til ein husmann. Før utskiftinga av innmarka var slåttemarka teigbytt, men det var store teigar, noko som kan tyde på at der hadde vore ei utskifting tidlegare. Kvart bruk hadde eit samla stykke av den gamle åkeren på Fløten, som låg til sides og ned for tunet. Denne åkeren var skild frå slåttemarka ved eit gjerde. Når dei sleppte krøtera på bøen om hausten stengde dei ei grind i gjerdet og lét krøtera beite på slåttemarka inn mot Riksheimgjerde. Det var ikkje gjerdt mot Riksheimgjerde, og då det ikkje var sambeite mellom dei to gardane, måtte dei på Riksheimgjerde passe på å jage riksheimkrøtera vekk frå si mark. Det var først rundt siste århundre-skifte at det vart sett opp gard på bømarka mellom Riksheim og Riksheimgjerde. Mot Erstad har der vore hagard frå gammalt av. Teigen under Riksheim var eit slåttemarkstykke mellom Straumsheim og Riksheimgjerde. Der er ikkje minne om korleis Riksheim har fått det mark-stykket. Teigen rekk midtvegs opp til bøgarden. Der er ikkje sett opp gjerde mellom Teigen og Straumsheim.  
Ved utskiftinga i midten av 1880-åra var det ingen som flytte ut, men tunet har vorte regulert noko seinare. Ein del av Krissengard-stova (gamlestova) vart flytt opp til ein husmann. Før utskiftinga av innmarka var [[slåttemark]]a teigbytt, men det var store teigar, noko som kan tyde på at der hadde vore ei utskifting tidlegare. Kvart bruk hadde eit samla stykke av den gamle åkeren på Fløten, som låg til sides og ned for tunet. Denne åkeren var skild frå slåttemarka ved eit gjerde. Når dei sleppte krøtera på bøen om hausten stengde dei ei grind i gjerdet og lét krøtera beite på slåttemarka inn mot Riksheimgjerde. Det var ikkje gjerdt mot Riksheimgjerde, og då det ikkje var sambeite mellom dei to gardane, måtte dei på Riksheimgjerde passe på å jage riksheimkrøtera vekk frå si mark. Det var først rundt siste århundre-skifte at det vart sett opp gard på bømarka mellom Riksheim og Riksheimgjerde. Mot Erstad har der vore hagard frå gammalt av. Teigen under Riksheim var eit slåttemarkstykke mellom Straumsheim og Riksheimgjerde. Der er ikkje minne om korleis Riksheim har fått det mark-stykket. Teigen rekk midtvegs opp til bøgarden. Der er ikkje sett opp gjerde mellom Teigen og Straumsheim.  


Setermarka grensar mot setermarka til Midtgård, Hundeide og Gjævenes. Der er ikkje gjerde. På Riksheim-stølen var innhegna slåttemark med sams slått utan teigar, og seterhusa låg om kvarandre. Segna seier at Riksheim ein gong hadde vårseter på Straumsheim.  
Setermarka grensar mot setermarka til Midtgård, Hundeide og Gjævenes. Der er ikkje gjerde. På Riksheim-stølen var innhegna slåttemark med sams slått utan teigar, og seterhusa låg om kvarandre. Segna seier at Riksheim ein gong hadde vårseter på Straumsheim.  
Linje 35: Linje 52:
==Kjelder==
==Kjelder==
*Ragnvald Gjævenes: ''Gardssoga for Sykkylven''. Bd. 3. Sykkylven 1983.
*Ragnvald Gjævenes: ''Gardssoga for Sykkylven''. Bd. 3. Sykkylven 1983.
*Jens Petter Riksem: «Riksheim skule». Artikkel i ''Årbok for Sykkylven 2000''.  
*Jens Petter Riksem: «Riksheim skule». Artikkel i ''[[Årbok for Sykkylven|Årbok for Sykkylven 2000]]''.  


[[Kategori:Sykkylven leksikon]]
[[Kategori:Sykkylven leksikon]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Sykkylven kommune]]
[[Kategori:Sykkylven kommune]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer