291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Riksrett''' er en særdomstol som nedsettes av Stortinget for å avgjøre strafferettslige saker for medlemmer av regjeringa, Høyesterett og Stortinget. Ordninga er n...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0373 1.jpg|Statsråd Haxthausen sto 1814–1816 under riksrettstiltale for forræderi, som den første ordninga ble brukt mot. Han ble frikjent.}} | |||
'''[[Riksrett]]''' er en særdomstol som nedsettes av [[Stortinget]] for å avgjøre strafferettslige saker for medlemmer av [[regjeringa]], [[Høyesterett]] og Stortinget. Ordninga er nedfelt i [[Grunnloven]]s § 86, og ble sist endra i 2007. Den består nå av seks medlemmer valgt av Stortinget samt de fem høyesterettsdommerne som har lengst ansiennitet. Straffebestemmelsene er gitt i ''[[ansvarlighetsloven]]'' og ''[[riksrettergangsloven]]'', begge fra 1932. | '''[[Riksrett]]''' er en særdomstol som nedsettes av [[Stortinget]] for å avgjøre strafferettslige saker for medlemmer av [[regjeringa]], [[Høyesterett]] og Stortinget. Ordninga er nedfelt i [[Grunnloven]]s § 86, og ble sist endra i 2007. Den består nå av seks medlemmer valgt av Stortinget samt de fem høyesterettsdommerne som har lengst ansiennitet. Straffebestemmelsene er gitt i ''[[ansvarlighetsloven]]'' og ''[[riksrettergangsloven]]'', begge fra 1932. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
* [[Riksrettssaken mot statsråd Haxthausen]], 1814-16. Beskyldning om forræderi under [[krigen mot Sverige 1814]]. Frifinnende dom. | * [[Riksrettssaken mot statsråd Haxthausen]], 1814-16. Beskyldning om forræderi under [[krigen mot Sverige 1814]]. Frifinnende dom. | ||
* [[Riksrettssaken mot statsråd grev Wedel Jarlsberg]], 1821-22. Statslån | * [[Riksrettssaken mot statsråd grev Wedel Jarlsberg]], 1821-22. Statslån tatt opp i Berlin. Frifinnende dom. | ||
* [[Riksrettssaken mot statsråd og kommandør Fasting]], 1821. Hadde mottatt dobbelt gasje fra marinen. Fellende dom, måtte betale tilbake deler av gasjen. | * [[Riksrettssaken mot statsråd og kommandør Fasting]], 1821. Hadde mottatt dobbelt gasje fra marinen. Fellende dom, måtte betale tilbake deler av gasjen. | ||
* [[Riksrettssaken mot statsråd Collett]], 1827. Vedrørende provisoriske anordninger vedtatt mellom Stortingets sesjoner. Frifinnende dom, men innskrenkning av kongens rettigheter. | * [[Riksrettssaken mot statsråd Collett]], 1827. Vedrørende provisoriske anordninger vedtatt mellom Stortingets sesjoner. Frifinnende dom, men innskrenkning av kongens rettigheter. | ||
| Linje 24: | Linje 25: | ||
* [[Riksrettssaken mot statsråd Vogt]], 1845. Reguleringa av tollembetsmenns andel av tollinntekter og heving av tollsatser ved provisorisk anordning. Frifinnende dom. | * [[Riksrettssaken mot statsråd Vogt]], 1845. Reguleringa av tollembetsmenns andel av tollinntekter og heving av tollsatser ved provisorisk anordning. Frifinnende dom. | ||
* [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.]], 1883-1884. Nekta sanksjon på grunnlovsbeslutning (innføring av [[parlamentarisme]]n). Fellende dom, avskjediget. | * [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.]], 1883-1884. Nekta sanksjon på grunnlovsbeslutning (innføring av [[parlamentarisme]]n). Fellende dom, avskjediget. | ||
* [[Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl.]], 1926-27. Økonomisk støtte til [[ | * [[Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl.]], 1926-27. Økonomisk støtte til [[Den norske Handelsbank]] uten å forelegge saken for Stortinget. Frifinnende dom. | ||
Fram til 1884 var riksretten tydelig et politisk virkemiddel i maktkampen mellom Stortinget på den ene sida og regjering og kongemakt på den andre. Riksrett var da Stortingets eneste mulighet for å avsatt en statsråd, såfremt kongen ønska å beholde ham. Etter at parlamentarismen ble innført i 1884 ble det mulig å felle en statsråd eller en regjering gjennom et mistillitsvotum, og dermed var det ikke nødvendig å bruke riksretten slik. Regjeringas plikt til å gå av ved mistillitsvotum ble også slått fast i Grunnlovens § 15 i 2007; inntil da hadde den strengt tatt bare vært sedvanerett. | Fram til 1884 var riksretten tydelig et politisk virkemiddel i maktkampen mellom Stortinget på den ene sida og regjering og kongemakt på den andre. Riksrett var da Stortingets eneste mulighet for å avsatt en statsråd, såfremt kongen ønska å beholde ham. Etter at parlamentarismen ble innført i 1884 ble det mulig å felle en statsråd eller en regjering gjennom et mistillitsvotum, og dermed var det ikke nødvendig å bruke riksretten slik. Regjeringas plikt til å gå av ved mistillitsvotum ble også slått fast i Grunnlovens § 15 i 2007; inntil da hadde den strengt tatt bare vært sedvanerett. | ||
| Linje 38: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Stortinget]] | [[Kategori:Stortinget]] | ||
[[ | [[Kategori:Justisvesen]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1814]] | [[Kategori:Etableringer i 1814]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||