Riksrett: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:


* [[Riksrettssaken mot statsråd Haxthausen]], 1814-16. Beskyldning om forræderi under [[krigen mot Sverige 1814]]. Frifinnende dom.
* [[Riksrettssaken mot statsråd Haxthausen]], 1814-16. Beskyldning om forræderi under [[krigen mot Sverige 1814]]. Frifinnende dom.
* [[Riksrettssaken mot statsråd grev Wedel Jarlsberg]], 1821-22. Statslån tiatt opp i Berlin. Frifinnende dom.
* [[Riksrettssaken mot statsråd grev Wedel Jarlsberg]], 1821-22. Statslån tatt opp i Berlin. Frifinnende dom.
* [[Riksrettssaken mot statsråd og kommandør Fasting]], 1821. Hadde mottatt dobbelt gasje fra marinen. Fellende dom, måtte betale tilbake deler av gasjen.
* [[Riksrettssaken mot statsråd og kommandør Fasting]], 1821. Hadde mottatt dobbelt gasje fra marinen. Fellende dom, måtte betale tilbake deler av gasjen.
* [[Riksrettssaken mot statsråd Collett]], 1827. Vedrørende provisoriske anordninger vedtatt mellom Stortingets sesjoner. Frifinnende dom, men innskrenkning av kongens rettigheter.
* [[Riksrettssaken mot statsråd Collett]], 1827. Vedrørende provisoriske anordninger vedtatt mellom Stortingets sesjoner. Frifinnende dom, men innskrenkning av kongens rettigheter.
Linje 25: Linje 25:
* [[Riksrettssaken mot statsråd Vogt]], 1845. Reguleringa av tollembetsmenns andel av tollinntekter og heving av tollsatser ved provisorisk anordning. Frifinnende dom.
* [[Riksrettssaken mot statsråd Vogt]], 1845. Reguleringa av tollembetsmenns andel av tollinntekter og heving av tollsatser ved provisorisk anordning. Frifinnende dom.
* [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.]], 1883-1884. Nekta sanksjon på grunnlovsbeslutning (innføring av [[parlamentarisme]]n). Fellende dom, avskjediget.
* [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.]], 1883-1884. Nekta sanksjon på grunnlovsbeslutning (innføring av [[parlamentarisme]]n). Fellende dom, avskjediget.
* [[Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl.]], 1926-27. Økonomisk støtte til [[Handelsbanken]] uten å forelegge saken for Stortinget. Frifinnende dom.
* [[Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl.]], 1926-27. Økonomisk støtte til [[Den norske Handelsbank]] uten å forelegge saken for Stortinget. Frifinnende dom.


Fram til 1884 var riksretten tydelig et politisk virkemiddel i maktkampen mellom Stortinget på den ene sida og regjering og kongemakt på den andre. Riksrett var da Stortingets eneste mulighet for å avsatt en statsråd, såfremt kongen ønska å beholde ham. Etter at parlamentarismen ble innført i 1884 ble det mulig å felle en statsråd eller en regjering gjennom et mistillitsvotum, og dermed var det ikke nødvendig å bruke riksretten slik. Regjeringas plikt til å gå av ved mistillitsvotum ble også slått fast i Grunnlovens § 15 i 2007; inntil da hadde den strengt tatt bare vært sedvanerett.
Fram til 1884 var riksretten tydelig et politisk virkemiddel i maktkampen mellom Stortinget på den ene sida og regjering og kongemakt på den andre. Riksrett var da Stortingets eneste mulighet for å avsatt en statsråd, såfremt kongen ønska å beholde ham. Etter at parlamentarismen ble innført i 1884 ble det mulig å felle en statsråd eller en regjering gjennom et mistillitsvotum, og dermed var det ikke nødvendig å bruke riksretten slik. Regjeringas plikt til å gå av ved mistillitsvotum ble også slått fast i Grunnlovens § 15 i 2007; inntil da hadde den strengt tatt bare vært sedvanerett.
Linje 39: Linje 39:


[[Kategori:Stortinget]]
[[Kategori:Stortinget]]
[[kategori:Rettsvesen]]
[[Kategori:Justisvesen]]
[[Kategori:Etableringer i 1814]]
[[Kategori:Etableringer i 1814]]
{{bm}}
{{bm}}