Roa (Øvre Eiker, 73/53): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Opprettet)
 
Linje 36: Linje 36:
Johannes bodde imidlertid fortsatt på Bråtan både da han giftet seg i [[1819]],<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 1/7-1819: Johannes Jacobsen Braaten, 35 og enken Randi Christophersd. Braaten, 25</ref> og da sønnen Jacob ble døpt året etter,<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1820: Jacob, født 2/2-1820, barn av Husmand Johannes Jacobsen, Hougs Præstegaardseie og Randi Christofersd.</ref> samt da han giftet seg for andre gang i [[1827]].<ref>Kirkebok for Eiker: Trolovelse 14/4-1827 og vielse 15-10-1827: Enkemand Johannes Jacobsen, Hougs Pr.g.eie, 43 og Aase Reiersd. Loeeie, 40</ref> I 1827, da de døpte datteren Randi, er imidlertid Johannes og Aase oppført med Semsmoen som bosted.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/10-1827: Randi, født 3/7-1827, barn av Johannes Jacobsen, Sembsmoen og Aase Reiersd.</ref> Dermed er dette de første som en med sikkerhet kan si at bodde i Roa.
Johannes bodde imidlertid fortsatt på Bråtan både da han giftet seg i [[1819]],<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 1/7-1819: Johannes Jacobsen Braaten, 35 og enken Randi Christophersd. Braaten, 25</ref> og da sønnen Jacob ble døpt året etter,<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1820: Jacob, født 2/2-1820, barn av Husmand Johannes Jacobsen, Hougs Præstegaardseie og Randi Christofersd.</ref> samt da han giftet seg for andre gang i [[1827]].<ref>Kirkebok for Eiker: Trolovelse 14/4-1827 og vielse 15-10-1827: Enkemand Johannes Jacobsen, Hougs Pr.g.eie, 43 og Aase Reiersd. Loeeie, 40</ref> I 1827, da de døpte datteren Randi, er imidlertid Johannes og Aase oppført med Semsmoen som bosted.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/10-1827: Randi, født 3/7-1827, barn av Johannes Jacobsen, Sembsmoen og Aase Reiersd.</ref> Dermed er dette de første som en med sikkerhet kan si at bodde i Roa.


I [[1836]] solgte for øvrig Johannes omtrent en femtepart av eiendommen til [[Hans Simensen Skinnerud (1789-1860)|Hans Skinnerud]].[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300529 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 70: ''«Skjøte fra Johannes Jacobsen Braaten til Hans Simensen Skinnerud for 60 Spd dat 24 Octbr 1836, thl 26 s.m, Pb.fol.138. Jfr. Skyldesetningsfr. 10 Octbr. 1836 thl 18 Novbr s.a fol.143»''] Det førte til at landskyldverdien ble redusert fra <small>7/8</small> lispund til <small>21/32</small> lispund, eller 1 skyldort 8 skilling i den nye matrikkelen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300461 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 2]</ref>
I [[1836]] solgte for øvrig Johannes omtrent en femtepart av eiendommen til [[Hans Simensen Skinnerud (1789-1860)|Hans Skinnerud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300529 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 70: ''«Skjøte fra Johannes Jacobsen Braaten til Hans Simensen Skinnerud for 60 Spd dat 24 Octbr 1836, thl 26 s.m, Pb.fol.138. Jfr. Skyldesetningsfr. 10 Octbr. 1836 thl 18 Novbr s.a fol.143»'']</ref> Det førte til at landskyldverdien ble redusert fra <small>7/8</small> lispund til <small>21/32</small> lispund, eller 1 skyldort 8 skilling i den nye matrikkelen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300461 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 2]</ref>


===1861-1888: Kristoffer Johannesen og Randi Johannesdatter===
===1861-1888: Kristoffer Johannesen og Randi Johannesdatter===

Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 11:18

Roa er en boligeiendom under matrikkelgården Sem på Øvre Eiker. Den ligger omtrent 1,7 kilometer i luftlinje nordvest for gårdstunet på Sem og et par kilometer vest for Hokksund sentrum. Arealet er i dag 1,4 dekar,[1] men tidligere var dette et småbruk som antakelig var rundt 40 mål.

Roa er navn på flere eiendommer som i dag er en del av et sammenhengende boligområde Semsmoen-Røren-Bråtabakken. Opprinnelig var dette bruk og husmannsplasser under Semsgodset, som i løpet av 1700-tallet og 1800-tallet ble selveierbruk. Roa ble matrikulert som eget bruk og skyldsatt i 1801.

Beliggenhet og topografi

Eiendommen ligger rett nord for idrettslaget Eiker Kvikks anlegg på Røren Idrettspark og omtrent 400 meter sørvest for Røren skole. Den ligger i utkanten av tettbebyggelsen på Semsmoen og grenser i vest til gårdsbruket Nedre Røren, mens den i nord, øst og sør har grense mot boligtomter som er utskilt fra Roa. Eiendommen har adresse Dueveien 25.

59°46′8.39255″ N 9°52′24.51305″ Ø - (UTM 32V 6626008 549058)

  • Kart som viser eiendommens beliggenhet, cirka 2 kilometer vest for Hokksund.

    Kart som viser eiendommens beliggenhet, cirka 2 kilometer vest for Hokksund.

  • Kart over eiendommen på NIBIO. Bruksnummeret omfatter også to korte veibiter, som indikrerer den opprinnelige utstrekningen.

    Kart over eiendommen på NIBIO. Bruksnummeret omfatter også to korte veibiter, som indikrerer den opprinnelige utstrekningen.



Eiere og beboere

Da oppstykkingen av Semsgodset startet omkring 1720, ble de ulike underbrukene etter hvert i praksis selveierbruk, som betalte «skattehjelp» til hovedbølet, men uten at de ble utskilt med eget matrikkelnummer og skyldsatt. Det er derfor vanskelig å finne hvilke av disse brukene som var bebodd og hvem som var eiere og brukere - spesielt fordi det fantes flere bruk med navnet Roa og disse i kildene ofte bare er omtalt som «Semseie».

Først i 1801 ble denne Roa-plassen matrikulert, skyldsatt og solgt til Jacob Johansen Braaten. Det er uklart om plassen var bebodd før dette. I forbindelse med jordavgiften 1802 går det fram at eieren betalte skattehjelp både til Hans Olsen Sem og til Hans Skinnerud.[2] Selger av eiendommen var imidlertid Johannes Olsen, så dette må ha vært et jorde under Sem som han hadde drevet sammen med bruket på Nedre Lilleås (Moen), som han hadde vært eier av siden 1795. Jordavgiften 1802 viser for øvrig også at Johannes Olsen beholdt en part under Sem av samme verdi som den han solgte til Jacob Braaten.

1801-1811: Jacob Johansen Braaten

Den som ble eier av Roa sommeren 1801 var Jacob Johansen Braaten, som i rundt 30 år hadde vært husmann på Bråtan under Haug prestegård.[3] Han var gift med Rachel Stephensdatter fra Knive,[4] og ved folketellingen 1801 bodde de på Bråtan med seks ugifte barn. Da Johannes døde i 1809 var fortsatt Prestegårdseie oppgitt som bosted, så det ser ikke ut til at de flyttet til Roa. Dermed er det fortsatt usikkert om noen bodde i Roa og hvem dette eventuelt var.

1811-1861: Johannes Jacobsen og Aase Reiersdatter

Den eldste sønnen, Johannes Jacobsen, overtok Roa ved skiftet etter faren, som ble sluttet i desember 1811. [5] I 1812 fikk eiendommen matrikkelløpenummer 491 under matrikkelnummer 151 Sem.

Johannes bodde imidlertid fortsatt på Bråtan både da han giftet seg i 1819,[6] og da sønnen Jacob ble døpt året etter,[7] samt da han giftet seg for andre gang i 1827.[8] I 1827, da de døpte datteren Randi, er imidlertid Johannes og Aase oppført med Semsmoen som bosted.[9] Dermed er dette de første som en med sikkerhet kan si at bodde i Roa.

I 1836 solgte for øvrig Johannes omtrent en femtepart av eiendommen til Hans Skinnerud.[10] Det førte til at landskyldverdien ble redusert fra 7/8 lispund til 21/32 lispund, eller 1 skyldort 8 skilling i den nye matrikkelen.[11]

1861-1888: Kristoffer Johannesen og Randi Johannesdatter

Etter Johannes Jacobsens død var plassen bebodd av Aase Reiersdatter, samt deres eneste datter, Randi Johannesdatter, og hennes ektemann, Kristoffer Johannesen.[12]

Etter at moren og ektemannen begge var døde, var Randi Johannesdatter eier av Roa.[13]


1888-1903: Iver Braaten og Randi Johannesdatter

Randi Johannesdatter giftet seg på nytt, med Iver Knutsen Braaten.[14]

I den nye 1886-matrikkelen fikk Roa bruksnummer 53 under gårdsnummer 73 Sem, med skyld 86 øre.[15]

1903-1918: Edvard Dahlmann

I 1903 solgte Iver Braaten plassen Roa til Edvard Dahlmann. [16]


1918-1919: Anders Kvale

Høsten 1918 kjøpte Anders Kvale Roa.[17] Han var bare eier i et drøyt år, men skilte ut en del av eiendommen og ga den navnet Sandaker, med bruksnummer 92.[18]

1919-1823: Ole O. Engerud

Ole O. Engerud var eier av Roa i fire år.[19] 

I løpet av denne tiden ble det utskilt tre nye eiendommer - først Sandaker med bnr.100 og [[Nymo med bnr.101, som begge ble utskilt i mai 1920,[20] og så Vestby i april 1923.[21]

Gjennom disse fradelingene ble eiendommens verdi i matrikkelen redusert fra 86 øre til 71 pr.

1923-1934: Ole J. Homlebæk

I oktober 1923 ble Roa kjøpt av Ole J. Homlebæk.[22]


1934-1941: Harald Stavn

Harald Stavn kjøpte Roa på tvangsauksjon våren 1934.[23] I 1941 skilte han ut ei ny tomt - Moen II, med bnr.128[24] Dette var en forholdsvis stor eiendom, slik at matrikkelskylden av Roa ble redusert til 52 øre.

Oppstykkingen av eiendommen på 1950-tallet

I desember 1941 solgte Harald Stavn den gjenværende delen av Roa tilbake til Ole J. Homlebæk.[25] Dette var nå redusert til omtrent halvparten av den opprinnelige eiendommen fra 1801.

I løpet av 1950- og 60-tallet ble Roa oppstykket i 18 ulike eiendommer, som alle var boligtomter, inkludert den eiendommen som beholdt bruksnummer 53.[26]

  • Bnr.172: Utskilt 26.02.1953
  • Bnr.176: Utskilt 22.06.1953
  • Bnr.195: Utskilt 23.05.1957
  • Bnr.196: Utskilt 23.05.1957
  • Bnr.197: Utskilt 23.05.1957
  • Bnr.209: Utskilt 21.10.1958
  • Bnr.210: Utskilt 21.10.1958
  • Bnr.211: Utskilt 21.10.1958
  • Bnr.212: Utskilt 21.10.1958
  • Bnr.213: Utskilt 21.10.1958
  • Bnr.221: Utskilt 27.05.1959
  • Bnr.222: Utskilt 20.07.1959
  • Bnr.224: Utskilt 17.12.1959
  • Bnr.225: Utskilt 17.12.1959
  • Bnr.226: Utskilt 02.02.1960
  • Bnr.233: Utskilt 24.04.1961
  • Bnr.293: Utskilt 04.04.1968

Dette var ledd i den utbyggingen av Semsmoen som ble gjennomført i løpet av etterkrigstiden gjennom flere tiår.

Kilder



Referanser

  1. ↑ NIBIO's gardskart (februar 2021)
  2. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 151
  3. ↑ Panteregister nr. III 1, s. 251: «Johannes Olsens do. 30 Juni T 1 Juli 1801 til Jacob Johansen paa Plads Roa skyldsat 30 Juni 1801 for 7/8 lipd tunge for 230 rd. Pb.fl.73»
  4. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 14/11-1782: Jacob Johansen Braaten og Rachel Stephensd. Knive
  5. ↑ Panteregister nr. III 2, s. 2: «Denne Eiendom er hjemlet Johannes Jacobsen ved Skifte efter hans Fader Jacob Johannesen for 416 2/3 rdr afh 11 sluttet 30 30 Dec 1811 thl 15 Januar 1815. Pb.fol.351»
  6. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 1/7-1819: Johannes Jacobsen Braaten, 35 og enken Randi Christophersd. Braaten, 25
  7. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1820: Jacob, født 2/2-1820, barn av Husmand Johannes Jacobsen, Hougs Præstegaardseie og Randi Christofersd.
  8. ↑ Kirkebok for Eiker: Trolovelse 14/4-1827 og vielse 15-10-1827: Enkemand Johannes Jacobsen, Hougs Pr.g.eie, 43 og Aase Reiersd. Loeeie, 40
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/10-1827: Randi, født 3/7-1827, barn av Johannes Jacobsen, Sembsmoen og Aase Reiersd.
  10. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 70: «Skjøte fra Johannes Jacobsen Braaten til Hans Simensen Skinnerud for 60 Spd dat 24 Octbr 1836, thl 26 s.m, Pb.fol.138. Jfr. Skyldesetningsfr. 10 Octbr. 1836 thl 18 Novbr s.a fol.143»
  11. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 2
  12. ↑ Panteregister nr. III 2, s. 2: «Attest om at Johannes Jacobsen er død, at hans Enke er Aase Reiersdatter, samt at deres eneste Datter er Randi Johannesdatter, som er gift med Christoffer Johannesen, thl 30 April 1861, fol.635»
  13. ↑ Panteregister nr. III 2, s. 2: «Attest om at Kristoffer Johannesen er død, efterlatende som arving efter gjensidigt Testamente Enke Randi Johannesdatter, dat 10 Juni 1882 thl 12 sm, fl.727» og «Attest om at Aase Reiersdatter Roa er avdød, efterlatende en Arving Enke Randi Johannesdatter, dat 9 thl 12 HJuni 1882. Randi Johannesdatter har saaledes fuld Hjemmel»
  14. ↑ Panteregister nr. III 2, s. 2: «Attest om at Randi Johannesdatter er gift med Iver Braaten, dat 20 thl 25 Aug 1888, p.327»
  15. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Roa gnr.73 bnr.53 av skyld 86 øre
  16. ↑ Panteregister nr. III 2, s. 2: «Skjøde fra Iver Knudsen og hustrus myndige arvinger med attest derom til Edvard Dahlmann paa d.,e. for 3000 kr dat 13 juli 1903, thl 25 s.md.»
  17. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Skjøte fra Edvard Dahlmann til Anders Kvale for 15.250 kr, dat 16 tingl 23 september 1918»
  18. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Delingsforretning avh 12 tingl 28 oktober 1918 hvorved fra d.e er utskilt parcel Sandaker av skyld 3 øre. Pb.8-392. Se bnr.92»
  19. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Skjøte fra Anders Kvale til Ole O. Engerud paa d.e for 16.500 kr. dat 14 tingl 5 novbr 1919. Pb.8-1061»
  20. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Delingsforretning avh 18 tingl 31 mai 1920 horved fra d.e er utskilt parcellene 1) Sandaker II av sk.1 øre, solgt til Oskar Dahlmann - se bnr.100 og 2) Nymo av sk.3 øre solgt til den sammen - se bnr.101»
  21. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Delingsforretning av 30 april tgl 2.mai 1923 hvorved fra d.e er utskiult parcel Vestby av sk.4 øre. Pb. 10-1020. Se bnr., 106»
  22. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Skjøte fra Ole O. Engerud til Johan O. Homlebæk for 16.000 kr, dat 15 oktbr tgl 7 novbr 1923. Pb.11-307»
  23. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Auksjonsskjøte iht tvangsauksjon 3/3-1934 til Harald Stavn for 9500 kr dat 25 dbf 27 juli grbf 3 august 1938»
  24. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Delingsforretning avh 18 dbf 20 august grbf 3 septbr 1941 hvorved fra d.e er utskilt parcel Moen II av skyld 30 øre. Pb.1840-1941. Se bnr.128»
  25. ↑ Panteregister nr. V 5a, s. 147-148: «Skjøte fra Harald Stavn til Ole J. Humlebæk for 10.600 kr, dat 14 oktbr dbf 12 grbf 15 desbr 1941. Pb 2658-1941»
  26. ↑ Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Roa_(Øvre_Eiker,_73/53)&oldid=1602273»