Roa (Øvre Eiker, 73/58): Forskjell mellom sideversjoner

+foto
(+foto)
 
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 42: Linje 42:


===Brukere 1797-1849: Anders Andersen og Malene Eilertsdatter===
===Brukere 1797-1849: Anders Andersen og Malene Eilertsdatter===
I [[1838-matrikkelen]] er Malene Eriksdatter oppført som eier av løpenummer 495 Roa.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092624
I [[1838-matrikkelen]] er Malene Eriksdatter oppført som eier av løpenummer 495 Roa.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092624 Digitalarkivet: PUBL, Andre publikasjoner, -/Bind 5: Buskerud amt, 1838, s. 89]</ref>. Trolig er dette feilskrift for [[Malene Eilertsdatter Roa (ca.1765-1854)|Malene Eilertsdatter]], som var enke etter [[Anders Andersen Roa (ca.1762-1822)|Anders Andersen Roa]]. De bodde på plassen ved [[folketellingen 1801]] sammen med to døtre.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058275006266 Folketellingen 1801. Eker prestegjeld - bosted 2019 Semb, personnr.43-46]</ref> Året etter, i forbindelse med innføringen av [[jordavgiften 1802]], blir det opplyst at Anders Andersen hadde fått skjøte på eiendommen [[29. januar]] [[1797]] for 440 riksdaler, og at han i tillegg hadde seks slåttedager som pliktarbeid på hovedgården. De hadde to kuer på bruket, og utsæden av korn var to tønner.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610539 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 149]</ref>
Digitalarkivet: PUBL, Andre publikasjoner, -/Bind 5: Buskerud amt, 1838, s. 89]</ref>. Trolig er dette feilskrift for [[Malene Eilertsdatter Roa (ca.1765-1854)|Malene Eilertsdatter]], som var enke etter [[Anders Andersen Roa (ca.1762-1822)|Anders Andersen Roa]]. De bodde på plassen ved [[folketellingen 1801]] sammen med to døtre.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058275006266 Folketellingen 1801. Eker prestegjeld - bosted 2019 Semb, personnr.43-46]</ref> Året etter, i forbindelse med innføringen av [[jordavgiften 1802]], blir det opplyst at Anders Andersen hadde fått skjøte på eiendommen [[29. januar]] [[1797]] for 440 riksdaler, og at han i tillegg hadde seks slåttedager som pliktarbeid på hovedgården. De hadde to kuer på bruket, og utsæden av korn var to tønner.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610539 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 149]</ref>


Anders og Malene fikk tre barn:
Anders og Malene fikk tre barn:
*[[Anne Andersdatter Roa (1798-1879)|Anne Andersdatter]], født 1798.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 29/7-1798: Anne - født 25/7-1898, barn av Anders Andersen Sembseie og Malene Eilertsd.</ref> Hun døde på Roa i 1879.<ref>Olav Homlebekks register over lensmannens dødsfallsmeldinger</ref>
*[[Anne Andersdatter Roa (1798-1879)|Anne Andersdatter]], født 1798.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 29/7-1798: Anne - født 25/7-1898, barn av Anders Andersen Sembseie og Malene Eilertsd.</ref> Hun døde på Roa i 1879.<ref>Olav Homlebekks register over lensmannens dødsfallsmeldinger</ref>
*[[Kirsti Andersdatter Roa (1801-1802)|Kirsti Andersdatter]], født 1801.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/1-1801: Kirsti - født 19/1-1801, barn av Anders Andersen Semb og Mallene Eilertsd.</ref> Hun døde 1 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 30/5-1802</ref>
*[[Kirsti Andersdatter Roa (1801-1802)|Kirsti Andersdatter]], født 1801.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/1-1801: Kirsti - født 19/1-1801, barn av Anders Andersen Semb og Mallene Eilertsd.</ref> Hun døde 1 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 30/5-1802</ref>
*[[Kirsti Andersdatter (1801-1802)|Kirsti Andersdatter]], født 1801.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/1-1801: Kirsti - født 19/1-1801, barn av Anders Andersen Semb og Mallene Eilertsd.</ref> Hun døde 1 år gammel.
*[[Kirsti Andersdatter (1804-1895)|Kirsti Andersdatter]], født 1804.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 15/7-1804: Kirsti - født 9/7-1804, barn av Anders Andersen Semseie og Mallene Ellertsd.</ref> Hun var trolig gift med [[Mads Andersen (1806-1852)|Mads Andersen]] fra [[Sundbakken (Eiker)|Sundbakken]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 15/7-1827 og vielse 14/8-1827: Mads Andersen, Hougs Pr.g.eie, 20 og Karoline Andersd. Hougs Pr.g. (tj.). Ved vielsen er navnet oppgitt å være Karoline, men ved barnedåpene i årene som følger er navnet Kirstine Andersdatter. Hun bodde som enke ved folketellingene på Sundbakken i 1865 og 1875, og det er antakelig henne som døde på Sundbakken i 1895.</ref>
*[[Kirsti Andersdatter (1804-1895)|Kirsti Andersdatter]], født 1804.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 15/7-1804: Kirsti - født 9/7-1804, barn av Anders Andersen Semseie og Mallene Ellertsd.</ref> Hun var trolig gift med [[Mads Andersen (1806-1852)|Mads Andersen]] fra [[Sundbakken (Eiker)|Sundbakken]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 15/7-1827 og vielse 14/8-1827: Mads Andersen, Hougs Pr.g.eie, 20 og Karoline Andersd. Hougs Pr.g. (tj.). Ved vielsen er navnet oppgitt å være Karoline, men ved barnedåpene i årene som følger er navnet Kirstine Andersdatter. Hun bodde som enke ved folketellingene på Sundbakken i 1865 og 1875, og det er antakelig henne som døde på Sundbakken i 1895.</ref>
   
   
Linje 54: Linje 52:
<br>
<br>
<br>
<br>
{{thumb|Roa på Semsmoen (oeb-228927b).jpg|Gårdstunet med våningshuset og låven i 1992|[[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]]}}


===1849-1887: Halvor Arnesen og Anne Andersdatter===  
===1849-1887: Halvor Arnesen og Anne Andersdatter===  
Linje 64: Linje 60:
Halvor og Anne bodde fortsatt på plassen ved [[folketellingen 1875]], men da er det anmerket at Anne var blitt «sindsvag». De hadde ei tjenestejente som het Elen Olsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123002544 Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 60, liste 6]</ref>
Halvor og Anne bodde fortsatt på plassen ved [[folketellingen 1875]], men da er det anmerket at Anne var blitt «sindsvag». De hadde ei tjenestejente som het Elen Olsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123002544 Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 60, liste 6]</ref>


I [[1882] kjøpte Halvor Arnesen også naboeiendommen [[Moen (Øvre Eiker, 75/1)|Moen]] under [[Nedre Lilleås (Øvre Eiker)|Nedre Lilleås]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300503 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 44]: Skjøde fra John Rasmussen Aas til Halvor Arnesen Roa paa d.e for 200 Kr, dat 12, thl 16 septbr 1882. Pb.fol.767</ref> Dette skogstykket hadde i mange år samme eier som Roa og ble end el av det området som vanligvis kalles for [[Roaskogen (Øvre Eiker)|Roaskogen]].  
I [[1882]] kjøpte Halvor Arnesen også naboeiendommen [[Moen (Øvre Eiker, 75/1)|Moen]] under [[Nedre Lilleås (Øvre Eiker)|Nedre Lilleås]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300503 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 44]: Skjøde fra John Rasmussen Aas til Halvor Arnesen Roa paa d.e for 200 Kr, dat 12, thl 16 septbr 1882. Pb.fol.767</ref> Dette skogstykket hadde i mange år samme eier som Roa og ble end el av det området som vanligvis kalles for [[Roaskogen (Øvre Eiker)|Roaskogen]].  


[[Anne Andersdatter Roa (1798-1879)|Anne Andersdatter]] døde på Roa i [[1879]]. Da [[Halvor Arnesen Roa (ca.1821-1896)|Halvor Arnesen]] solgte plassen åtte år seinere, sikret han seg livøre av plassen, og han bodde der til han døde i [[1896]].
[[Anne Andersdatter Roa (1798-1879)|Anne Andersdatter]] døde på Roa i [[1879]]. Da [[Halvor Arnesen Roa (ca.1821-1896)|Halvor Arnesen]] solgte plassen åtte år seinere, sikret han seg livøre av plassen, og han bodde der til han døde i [[1896]].
Linje 71: Linje 67:


===1887-1918: Arne Haldorsen og Thora Halvorsdatter===
===1887-1918: Arne Haldorsen og Thora Halvorsdatter===
{{thumb|Roa på Semsmoen (oeb-228927b).jpg|Gårdstunet med våningshuset og låven i 1992|[[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]]}}
Våren 1887 ble Roa solgt til [[Arne Haldorsen Roa (1852-1930)|Arne Haldorsen Bakkene]], som trolig var Halvor Arnesens søstersønn.<ref>Panteregister III-2, s.38: Skjøde fra Halvor Arnesen Roa til Arne Haldorsen Bakkene på d.E m.m for 1300 Kr og Livøre, dat og thl 2 Mai 1887 Pb.1107</ref> Han kom fra gården Bakkene i [[Gol prestegjeld]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052118001552 Folketellingen 1875. Gol prestegjeld - krets 2, liste 99: Bakkene] Foreldrene het Haldor Andersen og Ingeborg Arnesdatter, men da han kom til Eiker, brukte han ofte Halvorsen. Moren var trolig en yngre søster av Halvor Arnesen.</ref>
Våren 1887 ble Roa solgt til [[Arne Haldorsen Roa (1852-1930)|Arne Haldorsen Bakkene]], som trolig var Halvor Arnesens søstersønn.<ref>Panteregister III-2, s.38: Skjøde fra Halvor Arnesen Roa til Arne Haldorsen Bakkene på d.E m.m for 1300 Kr og Livøre, dat og thl 2 Mai 1887 Pb.1107</ref> Han kom fra gården Bakkene i [[Gol prestegjeld]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052118001552 Folketellingen 1875. Gol prestegjeld - krets 2, liste 99: Bakkene] Foreldrene het Haldor Andersen og Ingeborg Arnesdatter, men da han kom til Eiker, brukte han ofte Halvorsen. Moren var trolig en yngre søster av Halvor Arnesen.</ref>


Linje 98: Linje 95:
===1924-1982: Olav og Gudrun Brattensborg===
===1924-1982: Olav og Gudrun Brattensborg===
{{thumb|Roa gård i Hokksund (oeb-228929).jpg|Det gamle våningshuset, som ble modernisert på 1940-tallet|[[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]]}}
{{thumb|Roa gård i Hokksund (oeb-228929).jpg|Det gamle våningshuset, som ble modernisert på 1940-tallet|[[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]]}}
I desember [[1924]] ble Roa kjøpt av [[Olav Brattensborg (1899–1980)|Olav Brattensborg]], som kom fra [[Rollag]] i [[Numedal]].<ref>Panteregister V-5a, s.157: Skjøte fra Olaus Andreassen til Olav Brattensborg for 29.000 kr, dat 11 tgl 15 decbr 1924 paa d.e.mfl. Pb.11-1183</ref> Han bosatte seg der sammen med kona, [[Gudrun Brattensborg (1900-1996)|Gudrun Brattensborg, født Stensrud]], som kom fra [[Skåbu]] i [[Gudbrandsdalen]]. De drev småbruket i mange år. I [[1948]] hadde de en hest og 4 kuer, samt 3-4 ungdyr, 2.3 griser og 10-20 høns.<ref>[https://www.nb.no/items/be737b8eaa775c43f09e6125d4f5734b?page=771 Norske gardsbruk 1948, s.1825]</ref> Ved siden av gårdsbruket kjørte Brattensborg lastebil, og det var salg av grus og sand fra et sandtak på eiendommen.
I desember [[1924]] ble Roa kjøpt av [[Olav Brattensborg (1899–1980)|Olav Brattensborg]], som kom fra [[Rollag kommune|Rollag]] i [[Numedal]].<ref>Panteregister V-5a, s.157: Skjøte fra Olaus Andreassen til Olav Brattensborg for 29.000 kr, dat 11 tgl 15 decbr 1924 paa d.e.mfl. Pb.11-1183</ref> Han bosatte seg der sammen med kona, [[Gudrun Brattensborg (1900-1996)|Gudrun Brattensborg, født Stensrud]], som kom fra [[Skåbu]] i [[Gudbrandsdalen]]. De drev småbruket i mange år. I [[1948]] hadde de en hest og 4 kuer, samt 3-4 ungdyr, 2-3 griser og 10-20 høns.<ref>[https://www.nb.no/items/be737b8eaa775c43f09e6125d4f5734b?page=771 Norske gardsbruk 1948, s.1825]</ref> Ved siden av gårdsbruket kjørte Brattensborg lastebil, og det var salg av grus og sand fra et sandtak på eiendommen.
<br>
<br>
<br>
<br>
Linje 105: Linje 102:
I [[1982]] overtok Olav og Gudruns sønn, Steinar Brattensborg, som eier av størstedelen av Roa, med gårdstun og innmark. Skogstykkene som hørte til gården ble imidlertid utskilt og tilfalt søsknene. De ble seinere regulert til boligtomter.
I [[1982]] overtok Olav og Gudruns sønn, Steinar Brattensborg, som eier av størstedelen av Roa, med gårdstun og innmark. Skogstykkene som hørte til gården ble imidlertid utskilt og tilfalt søsknene. De ble seinere regulert til boligtomter.


Steinar Brattensborg hadde i [[1955]] bygd på ei tomt i [[Roaveien 22 (Øvre Eiker, 75/45)|Roaveien]], like ved gården. Han bodde der sammen med kona, Kari Persson, fra Sunne i [[Värmland]] i Sverige. De fikk tre døtre - Randi, Liv og Unni.[https://www.nb.no/items/1d2088d47dec157d2ffd33b09e851a29?page=653 Norske gardsbruk 1990, Buskerud bind 2, s.650]
Steinar Brattensborg hadde i [[1955]] bygd på ei [[Roaveien 22 (Øvre Eiker, 75/45)|tomt utskilt fra Moen]] i [[Roaveien (Øvre Eiker)|Roaveien]], like ved gården. Han bodde der sammen med kona, Kari Persson, fra Sunne i [[Värmland]] i Sverige. De fikk tre døtre - Randi, Liv og Unni.<ref>[https://www.nb.no/items/1d2088d47dec157d2ffd33b09e851a29?page=653 Norske gardsbruk 1990, Buskerud bind 2, s.650]</ref>
<br>
<br>
<br>
<br>


<gallery>
<gallery>
Stedet der Horgen gård i Hokksund lå (oeb-228910).jpg|Husene plassen lå rett ved høyspentmastene på dette bildet.
Merkelig stein fra Roa på Eiker (oeb-228930-33).jpg|En merkelig stein som ble funnet i låvebrua gården. {{byline|[[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]]}}
Gårder i Hokksund (oeb-228912).jpg|Gjenstander som ble funnet på stedet i 1990 av Arne Thorkildsen.
</gallery>
</gallery>
<br>
<br>
Linje 123: Linje 119:
==Kilder==
==Kilder==
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370660 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 157-158]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108370660 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 157-158]
<br />
<br />


Administratorer, Skribenter
25 557

redigeringer