49 952
redigeringer
→«Gjøa»: -
(→«Gjøa»: -) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høyre}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Roald Amundsen 1909.jpg|Portrett av Roald Amundsen, ca. 1909|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | <onlyinclude>{{thumb|Roald Amundsen 1909.jpg|Portrett av Roald Amundsen, ca. 1909|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | ||
'''[[Roald Amundsen|Roald Engelbregt Gravning Amundsen]]''' (født [[16. juli]] [[1872]] på Hvidsten gård i [[Borge kommune (Østfold)|Borge]], død [[18. juni]] [[1928]] nær [[Bjørnøya]]) var polarforsker, og ble i [[1911]] førstemann på Sydpolen. Han bodde på [[Svartskog]] i villaen [[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]] ved [[Bålerud brygge]] ved [[Bunnefjorden]] i [[Oppegård]] fra [[1908]] til han forsvant under en flytur i [[1928]]. Amundsen foretrakk en tilbaketrukket tilværelse hjemme når han skulle forberede [[Roald Amundsens medarbeidere på ekspedisjonene|ekspedisjonene]]. Naboen [[Jørgen Stubberud]] var forøvrig med på Sydpolsferden 1910-1912.</onlyinclude> | '''[[Roald Amundsen|Roald Engelbregt Gravning Amundsen]]''' (født [[16. juli]] [[1872]] på Hvidsten gård i [[Borge kommune (Østfold)|Borge]], død [[18. juni]] [[1928]] nær [[Bjørnøya]]) var polarforsker, og ble i [[1911]] førstemann på Sydpolen. Han bodde på [[Svartskog]] i villaen [[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]] ved [[Bålerud brygge]] ved [[Bunnefjorden]] i [[Oppegård]] fra [[1908]] til han forsvant under en flytur i [[1928]]. Amundsen foretrakk en tilbaketrukket tilværelse hjemme når han skulle forberede [[Roald Amundsens medarbeidere på ekspedisjonene|ekspedisjonene]]. Naboen [[Jørgen Stubberud]] var forøvrig med på Sydpolsferden 1910-1912.</onlyinclude> | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Han var sønn av skipsfører og reder [[Jens Ingebrigt Amundsen (1820–1886)|Jens Ingebrigt Amundsen]] (1820–1886) og [[Hanna Henrikke Gustava Sahlquist (1837–1893)|Hanna Henrikke Gustava Sahlquist]] (1837–1893). De hadde fire sønner, hvorav Roald var den yngste. | Han var sønn av skipsfører og reder [[Jens Ingebrigt Amundsen (1820–1886)|Jens Ingebrigt Amundsen]] (1820–1886) og [[Hanna Henrikke Gustava Sahlquist (1837–1893)|Hanna Henrikke Gustava Sahlquist]] (1837–1893). De hadde fire sønner, hvorav Roald var den yngste. Selv ble Roald Amundsen ikke gift. | ||
Selv ble | |||
==Barndommen og ungdomsårene== | ==Barndommen og ungdomsårene== | ||
| Linje 31: | Linje 30: | ||
Da planene for ekspedisjonen til Nordvestpassasjen ble lagt fram for [[Det norske geografiske Selskab]] fikk Amundsen den økonomiske støtta han i utgangspunktet trengte. Men helt greit var det ikke, og da de la ut fra [[Oslo havn|Kristiania havn]] natt til 17. juni 1903 skjedde det i ly av mørket for å slippe unna kreditorer. Valget av «Gjøa» var en genistrek. Andre hadde forsøkt seg på Nordvestpassasjen med nokså store skip, men jakten var bare på 45 tonn og 70 fot, og var nokså gruntgående. En petroleumsmotor ville også hjelpe dem med manøvrering i vanskelige farvann. Mannskapet var på bare sju mann. På nordvestkysten av Grønland tok de om bord sledehunder. Den lille skuta kom seg greit innover i Nordvestpassasjen, og i september fant de vinterhavn på sørsida av King William Land. Her ble skuta liggende i nesten to år, og de kalte stedet Gjøahavn. Våren 1904 dro Amundsen og [[Peder Ristvedt]] nesten 750 km med hundesleder for å finne den magnetiske nordpol. Det viste seg at den hadde flytta seg over en betydelig distanse siden 1831, og dette var et viktig vitenskapelig bidrag. I området ved Gjøahavn studerte de alt de kunne komme over. Særlig viktig med Amundsens etnografiske studier av netsilik-inuitene i området. Gjenstander og klær han bytta til seg ble senere gitt til [[Universitetets etnografiske museum]]. Først i august 1905 seilte de videre gjennom passasjen, en ferd de klarte på bare to uker. | Da planene for ekspedisjonen til Nordvestpassasjen ble lagt fram for [[Det norske geografiske Selskab]] fikk Amundsen den økonomiske støtta han i utgangspunktet trengte. Men helt greit var det ikke, og da de la ut fra [[Oslo havn|Kristiania havn]] natt til 17. juni 1903 skjedde det i ly av mørket for å slippe unna kreditorer. Valget av «Gjøa» var en genistrek. Andre hadde forsøkt seg på Nordvestpassasjen med nokså store skip, men jakten var bare på 45 tonn og 70 fot, og var nokså gruntgående. En petroleumsmotor ville også hjelpe dem med manøvrering i vanskelige farvann. Mannskapet var på bare sju mann. På nordvestkysten av Grønland tok de om bord sledehunder. Den lille skuta kom seg greit innover i Nordvestpassasjen, og i september fant de vinterhavn på sørsida av King William Land. Her ble skuta liggende i nesten to år, og de kalte stedet Gjøahavn. Våren 1904 dro Amundsen og [[Peder Ristvedt]] nesten 750 km med hundesleder for å finne den magnetiske nordpol. Det viste seg at den hadde flytta seg over en betydelig distanse siden 1831, og dette var et viktig vitenskapelig bidrag. I området ved Gjøahavn studerte de alt de kunne komme over. Særlig viktig med Amundsens etnografiske studier av netsilik-inuitene i området. Gjenstander og klær han bytta til seg ble senere gitt til [[Universitetets etnografiske museum]]. Først i august 1905 seilte de videre gjennom passasjen, en ferd de klarte på bare to uker. | ||
Da de, som de første, hadde forsert Nordvestpassasjen ble de fanga av isen ved King Point utafor Yukon. De ble sittende fast i ti måneder, noe som både forsinka Amundsens hjemkomst og førte til ytterligere økonomiske problemer. For å kunne få fortalt verden at han hadde kommet gjennom passasjen reiste Amundsen med hundeslede til Eagle City i Alaska, der den nærmeste telegrafstasjonen lå. Dette var en distanse på hele 1300 kilometer. Under overføringa var det noen som snappa opp nyheten, og den ble spredd for alle vinder. Dermed mista Amundsen enerettinntektene fra «The Times» som han hadde avtale om. Turen til Eagle City tok rundt fem måneder. Et par uker etter at han i mars 1906 var tilbake på «Gjøa» døde [[Gustav Wiik]], som hadde stått for de magnetiske målingene. Årsaken er usikker, men det kan ha vært en blindtarmbetennelse. Han ble gravlagt på stedet. Rundt midten av juli kom skuta endelig fri av isen, og mot slutten av august nådde de Nome i Alaska. | Da de, som de første, hadde forsert Nordvestpassasjen ble de fanga av isen ved King Point utafor Yukon. De ble sittende fast i ti måneder, noe som både forsinka Amundsens hjemkomst og førte til ytterligere økonomiske problemer. For å kunne få fortalt verden at han hadde kommet gjennom passasjen reiste Amundsen med hundeslede til Eagle City i Alaska, der den nærmeste telegrafstasjonen lå. Dette var en distanse på hele 1300 kilometer. Under overføringa var det noen som snappa opp nyheten, og den ble spredd for alle vinder. Dermed mista Amundsen enerettinntektene fra «The Times» som han hadde avtale om. Turen til Eagle City tok rundt fem måneder. Et par uker etter at han i mars 1906 var tilbake på «Gjøa» døde [[Gustav Juel Wiik|Gustav Wiik]], som hadde stått for de magnetiske målingene. Årsaken er usikker, men det kan ha vært en blindtarmbetennelse. Han ble gravlagt på stedet. Rundt midten av juli kom skuta endelig fri av isen, og mot slutten av august nådde de Nome i Alaska. | ||
{{thumb|Roald Amundsens hjem i Oppegård 2012.jpg|Villaen Uranienborg, Amundsens hjem i Oppegård.|Stig Rune Pedersen|2012}} | {{thumb|Roald Amundsens hjem i Oppegård 2012.jpg|Villaen Uranienborg, Amundsens hjem i Oppegård.|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
| Linje 96: | Linje 95: | ||
På [[Bygdøynes]], ved Frammuseet og Norsk maritimt museum, står [[Sydpolmonumentet]] med fem bronseskulpturer av Amundsen og hans ekspedisjonsmedlemmer. | På [[Bygdøynes]], ved Frammuseet og Norsk maritimt museum, står [[Sydpolmonumentet]] med fem bronseskulpturer av Amundsen og hans ekspedisjonsmedlemmer. | ||
==Les mer== | |||
*[[Roald Amundsens aeroplan på Kjeller]] | |||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== | ||
| Linje 207: | Linje 209: | ||
*Barr, Susan: [https://nbl.snl.no/Roald_Amundsen Roald Amundsen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | *Barr, Susan: [https://nbl.snl.no/Roald_Amundsen Roald Amundsen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{hbr1-1|pf01036371002571|Roald Amundsen}}. | * {{hbr1-1|pf01036371002571|Roald Amundsen}}. | ||
* [[Roald_Amundsen_tok_flysertifikat_nr._1_i_Norge_–_på_Kjeller]] | |||
* [[Roald_Amundsens_aeroplan_på_Kjeller]] | |||
{{oppegård leksikon}} | {{oppegård leksikon}} | ||