Roholt kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

m
m (oops)
Linje 21: Linje 21:
== Stavkyrkja på Roholt ==
== Stavkyrkja på Roholt ==
Den lafta kyrkja var den andre på denne staden, den vart truleg bygd på staden der den fyrste stod. Det var ei [[stavkyrkje]] som må ha vore vigsla føre [[11. november]] [[1395]] då [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] av Oslo nemner henne i det [[hyrdebrev]]et som og er kjend som «lokalstatutt for Øvre Telemark».<ref>Mørch 2007.</ref>
Den lafta kyrkja var den andre på denne staden, den vart truleg bygd på staden der den fyrste stod. Det var ei [[stavkyrkje]] som må ha vore vigsla føre [[11. november]] [[1395]] då [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] av Oslo nemner henne i det [[hyrdebrev]]et som og er kjend som «lokalstatutt for Øvre Telemark».<ref>Mørch 2007.</ref>
[[Riksantikvaren]] sin database [[Kulturminnesøk]] fortel at «På 1570-tallet låg det ein skyldpart (v thønnr Korn) i Krageness til [[Leksikon:Prestebordsgods|mensa]] ved [[Kviteseid gamle kyrkje|Kviteseid hovedkirke]] (St. 225), ein indikasjon på eit tidlegare [[prestebol]] til Roholt kyrkje.»<ref>{{kulturminne|213276-1}}</ref> Biskop [[Jens Nilssøn]] kom på [[visitas]] til «Roeli» i 1595 medan kyrkja var [[anneks]] til Kviteseid. På den tida var det «1 mijl» til hovedkyrkja, og gudsteneste i Vrådal kvar fjerde sundag.  
[[Riksantikvaren]] sin database [[Kulturminnesøk]] fortel at «På 1570-tallet låg det ein skyldpart (v thønnr Korn) i Krageness til [[Leksikon:Prestebordsgods|mensa]] ved [[Kviteseid gamle kyrkje|Kviteseid hovedkirke]] (St. 225), ein indikasjon på eit tidlegare [[prestebol]] til Roholt kyrkje.»<ref>{{kulturminne|213276-1}}</ref> Biskop [[Jens Nilssøn]] kom på [[visitas]] til Kviteseid prestegjeld i 1595 og nemner «Roeli» bland [[anneks]]kyrkjene. På den tida var det «1 mijl» til hovedkyrkja, og gudsteneste i Vrådal kvar fjerde sundag.  


Det kan tykkjast noko merkeleg at denne kyrkja låg berre sju kilometer frå den [[Kviteseid gamle kirke|gamle kyrkja i Kviteseid]], men på den tida var det ikkje så enkelt å reise til eller frå Vrådal. Mellom Kviteseid og Vrådal ligg eit høgdedrag som stig minst 200 meter opp, og nedturen på nordsida går no i 2017 i hårnålssvingar ned Kviteseid-kleivane. Om me legg til (mykje) snø og kanskje vind om vinteren seier det seg at det ikkje var ein enkel sundagstur.
Det kan tykkjast noko merkeleg at denne kyrkja låg berre sju kilometer frå den [[Kviteseid gamle kirke|gamle kyrkja i Kviteseid]], men på den tida var det ikkje så enkelt å reise til eller frå Vrådal. Mellom Kviteseid og Vrådal ligg eit høgdedrag som stig minst 200 meter opp, og nedturen på nordsida går no i 2017 i hårnålssvingar ned Kviteseid-kleivane. Om me legg til (mykje) snø og kanskje vind om vinteren seier det seg at det ikkje var ein enkel sundagstur.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer