Rolf Kaalstad: Forskjell mellom sideversjoner

I [[1950]] var det klart for russetid, og Rolf ble valgt til russeformann for Lillestrømklanen. Det innebar oppgaver som russetale 17. mai på [[Torvet (Lillestrøm)|Torvet]] og andre lokale ting, men russetiden den gang var langt mer beskjeden enn det vi ser i dag. Likevel dukket det opp et morsomt oppdrag i Oslo – Rolf fikk jobben med å holde introduksjonstalen for russepresidentkandidaten [[Thorvald Stoltenberg]]. Han ble valgt!

Etter endt skolegang vanket en del tilfeldige jobber: Produksjon av nylonstrømper på halvautomatisk maskin var en av dem. Deretter fulgte en jobb på anlegg for [[Øieren Sagbruk (Lillestrøm)|Øieren Sagbruk]] i Lillestrøm. Så startet han et lite entreprenørforetak sammen med en kompanjong, og sannelig klarte de å få avtale om å fjerne matjord på Berger grustak på [[Skedsmokorset]]!

Militærtjenesten var ikke til å komme utenom på den tiden, men til gjengjeld kunne den by på noen spennende muligheter. Rolf slo til, og endte opp i [[Tysklandsbrigaden]] via Jegertroppen på Heistadmoen ved [[Kongsberg]]. [[Tyskland]] var fremdeles preget av krigens herjinger, og det var mye trist å se rundt om. Men oppdragene var varierte, og hverdagen kunne være rett så interessant. Rolf hadde opparbeidet gode tyskkunnskaper som nå kom til nytte – bl. a. ble han utnevnt til å være bataljonsjefens sjåfør. De hadde også tøffe oppgaver å ta seg av. Men utstyret var mangelfullt, og da de på et iskaldt overnattingsoppdrag fikk med seg ørkenutstyr var ikke forfrysninger til å unngå.  

Jeg tror de fleste kom ut som guttunger og reiste hjem som unge menn.

Rolf hadde ingen klar utdannings- eller karrierestige da militærtjenesten var slutt. Han fikk seg jobb som fakturaskriver i [[Dyno Industrier]] på Lillestrøm, men arbeidet her var både ensformig og dårlig betalt.  En jobb som salgs- og servicemann i Hårdmetallavdelingen hos Rolf Lycke AS var et langt skritt i riktig retning. Men det var også her han bestemte seg for å komme seg til Tyskland for å lære seg stålfaget fra grunnen av. Den tyske legasjonen i Oslo var svært behjelpelig, og snart gikk turen til Klöckner-Georgsmarienhütte, nær Osnabrück. Her startet han opp på dagskiftet ved masovnene, der drev de med fremstilling av råjern. Deretter ble det arbeid i smelteverket hvor de produserte råstålet, etter det kom han i valseverket. Så ble det en periode som assistent i Werkstoffprüfung, før han avsluttet Tysklands-oppholdet som salgsassistent i Kløckner Georgsmarienwerke Sileciastahl GmbH.

Familien var raskt enig om at Djakarta ikke var stedet for barna å vokse opp. Stormbull ville gjerne ha Rolf tilbake i sine rekker, og tilbød stillingen som sjef for stålavdelingen våren 1964. Etter noen år åpnet det seg mulighet for å få med seg det anerkjente Solstrandkurset – et 10 ukers seminar i ledelse. Her møttes ledere fra ulike deler av næringslivet, Rolf nevner spesielt den tidligere industriminister Kjell Holler (1925-2000) som et trivelig bekjentskap. Årene som fulgte ga mange hyggelige opplevelser – Rolf gir en summarisk oversikt:

* Steel Service Centers i USA ble besøkt i 1972.

* Fra 1974 kom turer til Moskva, Japan og Brasil, videre Houston, Florida og Europa.

* Med roligere dager kom formen tilbake, og etter en tid sa han ja takk til stilling som administrerende direktør i det norske datterselskapet Svensk Stål AS.

Avslutningsvis nevner han verv som styreformann i Gävle Galvan AB, styremedlem i Astrup & Søn, leder i Stålklubben – en forening av verksrepresentanter i Norge, og engasjement i Norsk Stålforbund – forum til fremme av stålforbruket i Norge.

Men livet går videre, og i [[2018]] kunne han glede seg over en ny dimensjon: Han ble oldefar. Ikke til én, men til to – tvillingene Jostein og Andreas. De gir livet nok en plussverdi!

{{DEFAULTSORT: Kaalstad, Rolf}}