Rolv Gjessing: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Liv og verke» til «Liv og virke»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Liv og verke» til «Liv og virke»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Rolv Gjessing 01.jpg|Rolv Gjessing rundt 1920.|Ukjend}}
{{thumb|Rolv Gjessing 01.jpg|Rolv Gjessing rundt 1920.|Ukjend}}
'''[[Rolv Gjessing|Rolv Ragnvaldssøn Gjessing]]''' (født [[26. juni]] [[1887]] i [[Lindås kommune|Lindås]], død [[11. mars]] [[1959]] i [[Lom kommune|Lom]]) var psykiater. Som direktør på [[Dikemark sykehus|Dikemark sjukehus]] i [[Asker kommune|Asker]] gjennom fekk han internasjonal merksemd, og hans arbeid danna grunnlag for ny psykiatrisk forsking.
'''[[Rolv Gjessing|Rolv Ragnvaldssøn Gjessing]]''' (født [[26. juni]] [[1887]] i [[Lindås kommune|Lindås]], død [[11. mars]] [[1959]] i [[Lom kommune|Lom]]) var psykiater. Som direktør på [[Dikemark sykehus|Dikemark sjukehus]] i [[Asker kommune|Asker]] fekk han internasjonal merksemd, og hans arbeid danna grunnlag for ny psykiatrisk forsking.  


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Linje 8: Linje 8:
Den 11. mars 1916 vart han gift med telegrafist [[Susanne Amalie Milberg (1891–1969)|Susanne Amalie Milberg]] (1891–1969), som var dotter av overrettssakførar [[Thomas Gotfred Olsen Milberg (1862–1906)|Thomas Gotfred Olsen Milberg]] og [[Elise Margrethe Norgaard (1866–1952)|Elise Margrethe Norgaard]]. Deira son [[Leiv Rolfssøn Gjessing (1918–96)|Leiv Rolfssøn Gjessing]] (1918–1996) var seinare leiar for laboratiet på Dikemark sjukehus som Rolv Gjessing hadde oppretta.
Den 11. mars 1916 vart han gift med telegrafist [[Susanne Amalie Milberg (1891–1969)|Susanne Amalie Milberg]] (1891–1969), som var dotter av overrettssakførar [[Thomas Gotfred Olsen Milberg (1862–1906)|Thomas Gotfred Olsen Milberg]] og [[Elise Margrethe Norgaard (1866–1952)|Elise Margrethe Norgaard]]. Deira son [[Leiv Rolfssøn Gjessing (1918–96)|Leiv Rolfssøn Gjessing]] (1918–1996) var seinare leiar for laboratiet på Dikemark sjukehus som Rolv Gjessing hadde oppretta.


==Liv og verke==
==Liv og virke==


Rolv Gjessing hadde sine første år i Lindås, der faren var personellkapellan. I 1891 vart så faren kalla av [[Israelmisjonen]] for å drive som misjonær bland [[jødedom|jødane]] i Aust-Europa. Familien flytta til Galaţi i [[Romania]], og så eit år seinare til Budapest. I 1899 vende dei heim til Noreg då faren vart sokneprest til [[Høgsfjord prestegjeld]] i [[Ryfylke]].  
Rolv Gjessing hadde sine første år i Lindås, der faren var personellkapellan. I 1891 vart så faren kalla av [[Israelmisjonen]] for å drive som misjonær bland [[jødedom|jødane]] i Aust-Europa. Familien flytta til Galaţi i [[Romania]], og så eit år seinare til Budapest. I 1899 vende dei heim til Noreg då faren vart sokneprest til [[Høgsfjord prestegjeld]] i [[Ryfylke]].  
Linje 14: Linje 14:
I 1905 tok Rolv Gjessing [[examen artium]] i [[Stavanger]]. Han byrja så å studere medisin ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Kristiania]], der han vart cand.med. i 1913.
I 1905 tok Rolv Gjessing [[examen artium]] i [[Stavanger]]. Han byrja så å studere medisin ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Kristiania]], der han vart cand.med. i 1913.


Sine første to år som lækjar var han assistent hos distriktslækjaren i [[Brønnøysund]]. Frå 1915 til 1920 var han så distriktslækjar i [[Alta kommune|Alta]] og [[Kautokeino kommune|Kautokeino]]. I denne tida gjorde han antropologiske studiar av [[samer|samane]], som i 1934 vart publisert som ''Dei Kautokeinolappen''. Frå 1920 til 1922 var han reservelækjar ved [[Røvik asyl]] i [[Bodø kommune|Bodø]]. Derifrå kom han til Dikemark, der han vart avdelingalækjar i 1924 og overlækjar og direktør i 1929.  
Sine første to år som lækjar var han assistent hos distriktslækjaren i [[Brønnøysund]]. Frå 1915 til 1920 var han så distriktslækjar i [[Alta kommune|Alta]] og [[Kautokeino kommune|Kautokeino]]. I denne tida gjorde han antropologiske studiar av [[samer|samane]], som i 1934 vart publisert som ''Die Kautokeinolappen''. Frå 1920 til 1922 var han reservelækjar ved [[Rønvik asyl]] i [[Bodø kommune|Bodø]]. Derifrå kom han til Dikemark, der han vart avdelingalækjar i 1924 og overlækjar og direktør i 1929.  


I 1920- og 1930-åra gjennomførde han fleire studiereiser i Europa, og han hadde også eit opphald på eit halvt år i USA og to opphald som gjesteprofessor ved University of Toronto i Canada. Frå 1932 til 1937 var han formann i [[Norsk psykiatrisk forening]]. Han var også medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].  
I 1920- og 1930-åra gjennomførde han fleire studiereiser i Europa, og han hadde også eit opphald på eit halvt år i USA og to opphald som gjesteprofessor ved University of Toronto i Canada. Frå 1932 til 1937 var han formann i [[Norsk psykiatrisk forening]]. Han var også medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].  
Linje 37: Linje 37:
[[Kategori:Psykiatere]]
[[Kategori:Psykiatere]]
[[Kategori:Forskere]]
[[Kategori:Forskere]]
[[Kategori:Lindås kommune]]
[[Kategori:Alver kommune]]
[[Kategori:Lindås]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Lom kommune]]
25 486

redigeringer