Skribenter
20 204
redigeringer
Roverudbroen under Rustad nordre (vis kilde)
Sideversjonen fra 8. sep. 2020 kl. 15:37
, 8. sep. 2020ingen redigeringsforklaring
(Redigert teksten) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
|fylke=[[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])|sokn=Vinger|bnr=4|bilde=Roverudbrua under Rustad nordre kart 1913.jpg|bildetekst=Beliggenheten til Roverudbroen på østsiden av [[Glomma]]. På kartet ses også plassene [[Rønningen under Rustad nordre|Rydningen]], [[Myra under Rustad nordre|Vildmyren]], [[Delerud nedre under Rustad nordre|Delerud]] og garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|n. Raustad]] i Vinger kommune. Kommunegrensa mellom Vinger og [[Brandval]] er avmerket. [[Statens kartverk]] (1913) }} | |fylke=[[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])|sokn=Vinger|bnr=4|bilde=Roverudbrua under Rustad nordre kart 1913.jpg|bildetekst=Beliggenheten til Roverudbroen på østsiden av [[Glomma]]. På kartet ses også plassene [[Rønningen under Rustad nordre|Rydningen]], [[Myra under Rustad nordre|Vildmyren]], [[Delerud nedre under Rustad nordre|Delerud]] og garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|n. Raustad]] i Vinger kommune. Kommunegrensa mellom Vinger og [[Brandval]] er avmerket. [[Statens kartverk]] (1913) }} | ||
'''[[Roverudbroen under Rustad|Roverudbroen]]''' var en av de to eldste [[Husmannsvesen|husmannsplassene]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]Den første vi vet om her var '''Peder Olsen''' (omkring 1705 – 1769) som var gift med '''Tore Hansdatter'''. | '''[[Roverudbroen under Rustad|Roverudbroen]]''' var en av de to eldste [[Husmannsvesen|husmannsplassene]] under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Den første vi vet om her var '''Peder Olsen''' (omkring 1705 – 1769) som var gift med '''Tore Hansdatter'''. | ||
De hadde barna Berte, Erik, Marte og Ole. Datteren Marte og svigersønnen Knut Andersen Skyberg ble boende på plassen etter Peder Olsens død uten at | De hadde barna Berte, Erik, Marte og Ole. Datteren Marte og svigersønnen Knut Andersen Skyberg ble boende på plassen etter Peder Olsens død uten at eieren, Ole Torkildsen Rustad (1726 – 1804), hadde godkjent det. De betalte heller ikke pålagte avgifter for plassen, og Knut Andersen ble stevnet i 1769. Det ble forlik mellom partene som endte med at Knut Andersen skulle forlate plassen innen [[Leksikon:Faredager|faredag]] 1771, og slik ble det nok også. | ||
Etter at flere brukere hadde vært på Roverudbroen i årene 1770 – 1800, kom Haagen Amundsen og Marte Olsdatter hit i 1801 og døde her som [[Leksikon:Føderåd|føderådsfolk]] i 1843 og 1844 henholdsvis 86 og 85 år gamle. Haagen og Marte hadde to barn, Mari 1796 og Ole 1803. Mari Haagensdatter giftet seg i 1826 med Johannes Olsen [[Punnerud under Skansgården|Punnerud]], og tre av barna, Ole, Olea og Haagen, var født her i årene 1829 – 1836. | Etter at flere brukere hadde vært på Roverudbroen i årene 1770 – 1800, kom Haagen Amundsen og Marte Olsdatter hit i 1801 og døde her som [[Leksikon:Føderåd|føderådsfolk]] i 1843 og 1844 henholdsvis 86 og 85 år gamle. Haagen og Marte hadde to barn, Mari 1796 og Ole 1803. Mari Haagensdatter giftet seg i 1826 med Johannes Olsen [[Punnerud under Skansgården|Punnerud]], og tre av barna, Ole, Olea og Haagen, var født her i årene 1829 – 1836. | ||