Skribenter
15 705
redigeringer
m
→Forbud mot mating av fanger
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Forbud mot mating av fanger == | == Forbud mot mating av fanger == | ||
Russefangene ble satt til mange arbeidsoppgaver rundt om i byen og distriktet, og folk kunne med selvsyn se de elendige forholden de levde under. Men det var strengt forbudt å hjelpe dem. Det kunne få alvorlige konsekvenser, og alle var klar over dette. Likevel var det mange som tok sjansen på å smugle mat til fangene. Historier om dette er mange. [[Rolf Bothner]] har fortalt en spesiell historie om dette.<br /> | Russefangene ble satt til mange arbeidsoppgaver rundt om i byen og distriktet, og folk kunne med selvsyn se de elendige forholden de levde under. Men det var strengt forbudt å hjelpe dem. Det kunne få alvorlige konsekvenser, og alle var klar over dette. Likevel var det mange som tok sjansen på å smugle mat til fangene. Historier om dette er mange. [[Rolf Bothner]] har fortalt en spesiell historie om dette.<br /> | ||
[[Olve Reiersen]] har fortalt sin historie slik: «En dag i [[1944]] hadde jeg handlet en fiskepudding hos fru Birkeland, som hadde butikk i «Saue-gården», [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 4. På veg til oppgangen til kontoret vårt ([[Statens Vegvesen |Statens Vegvesen]], Troms) i samme bygg, fikk jeg øye på noen russefanger som arbeidet med noe bak bygningen. Jeg kunne ikke se noen vaktposter og gjorde så signal til en av dem at jeg hadde noe i posen jeg bar på, satte deretter posen ved inngangsdøren, og idet jeg løp inn kunne jeg i øyekroken registrere at fangen var i full fart mot posen. Da jeg senere på dagen gjentok fiskepuddinghandelen, lurte fru Birkeland på hva dette betydde, - har dere fått gjester? Jeg kjente jo fruen ganske godt og fortalte som det var, og da sa hun – da skal du få denne gratis.» | [[Olve Reiersen]] har fortalt sin historie slik: «En dag i [[1944]] hadde jeg handlet en fiskepudding hos fru Birkeland, som hadde butikk i «Saue-gården», [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 4. På veg til oppgangen til kontoret vårt ([[Statens Vegvesen |Statens Vegvesen]], Troms) i samme bygg, fikk jeg øye på noen russefanger som arbeidet med noe bak bygningen. Jeg kunne ikke se noen vaktposter og gjorde så signal til en av dem at jeg hadde noe i posen jeg bar på, satte deretter posen ved inngangsdøren, og idet jeg løp inn kunne jeg i øyekroken registrere at fangen var i full fart mot posen. Da jeg senere på dagen gjentok fiskepuddinghandelen, lurte fru Birkeland på hva dette betydde, - har dere fått gjester? Jeg kjente jo fruen ganske godt og fortalte som det var, og da sa hun – da skal du få denne gratis.» | ||
{| | {| | ||