Skribenter
52 110
redigeringer
m
Flere fakta, ny kildehenvisning og lokale lenker
(Lokale lenker, språk - og tillegg av faktaopplysninger fra) |
m (Flere fakta, ny kildehenvisning og lokale lenker) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I alt var det ca. 100.000 sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. 13.000 døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på [[Kilhus]], [[Kanebogen]], [[Harstadbotn]], [[Seljestad]], [[Sama]] og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen. | I alt var det ca. 100.000 sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. 13.000 døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på [[Kilhus]], [[Kanebogen]], [[Harstadbotn]], [[Seljestad]], [[Sama]] og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen. | ||
Alt i mai [[1945]] ble det reist en minnestøtte ved [[Trondenes kirke]] over de døde krigsfangene. Det var fangene selv og den sovjetiske ambassaden som tok initiativet. Avdukingen skjedde [[22. juni 1945]]. I alle år på 17. mai har det siden vært lagt ned blomster på minnesmerket. I minnetalene har temaet vært at høytideligheten er vår heder og takk til sovjetsoldatene som befridde oss fra tyskerne okkupasjon og uten vilkår ga oss friheten tilbake. | Alt i mai [[1945]] ble det reist en minnestøtte ved [[Trondenes kirke]] over de døde krigsfangene. Det var fangene selv og den sovjetiske ambassaden som tok initiativet til at støtta ble reist. Blant annet fikk [["russefangene"]] låne [[Harstad Arbeidersamfund]] til å avholde massemøter, hvor det ble samlet inn penger til materialene som støtta skulle bygges av. Avdukingen skjedde [[22. juni 1945]]. I alle år på 17. mai har det siden vært lagt ned blomster på minnesmerket. I minnetalene har temaet vært at høytideligheten er vår heder og takk til sovjetsoldatene som befridde oss fra tyskerne okkupasjon og uten vilkår ga oss friheten tilbake. | ||
Soldatene ble først gravlagt ved minnesmerket, men ble i begynnelsen av 1950-årene flyttet til et felles sovjetisk gravsted på Tjøtta på Helgeland. Mange mente dette var gravskjending, og Harstad formannskap protesterte mot det de kalte hærverk på den russiske kirkegården på Trondenes. Slike protester kom det til på flere steder i Nord-Norge, særlig sterke var protestene der norske myndigheter gikk til det skritt å fjerne oppsatte minnesmerker. | Soldatene ble først gravlagt ved minnesmerket, men ble i begynnelsen av 1950-årene flyttet til et felles sovjetisk gravsted på [[Tjøtta]] på [[Helgeland]]. Mange mente dette var gravskjending, og Harstad formannskap protesterte mot det de kalte hærverk på den russiske kirkegården på Trondenes. Slike protester kom det til på flere steder i Nord-Norge, særlig sterke var protestene der norske myndigheter gikk til det skritt å fjerne oppsatte minnesmerker. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
* Jensen, Knut Erik: Vi er her for å dø. Kortfilm. | * Jensen, Knut Erik: Vi er her for å dø. Kortfilm. | ||
* Soleim, Marianne Neerland: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 Dr. avhandling 2004 | * Soleim, Marianne Neerland: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 Dr. avhandling 2004 | ||
* Simensen, Sigurd: "Harstad Arbeidersamfund som kultursentrum" upubliserte memoarer (1962) | |||
[[Kategori:Minnesmerker i Troms]] | [[Kategori:Minnesmerker i Troms]] | ||