Skribenter
87 027
redigeringer
→Næringsliv og industri
| Linje 74: | Linje 74: | ||
== Næringsliv og industri == | == Næringsliv og industri == | ||
{{thumb|Sagbruk Onega Russland.jpg|Sagbruket til The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd. i Nordvest-Russland, her sett over Onegaelven.|[[Norsk Skogmuseum]]|1923–1928}} | {{thumb|Sagbruk Onega Russland.jpg|Sagbruket til The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd. i Nordvest-Russland, her sett over Onegaelven.|[[Norsk Skogmuseum]]|1923–1928}} | ||
Norske investorer og skogbruksaktører hadde flere, og til dels innbringende engasjementer i nordvestrussisk trelastindustri fra rundt 1880. Men gjennom nasjonaliseringer som følge av den russiske revolusjonen gikk store verdier tapt. Det ble et omfattende internasjonalt diplomatisk arbeid for å få myndighetene til gjøre opp fordringene gjennom konsesjoner. Norge etablerte et interessekontor under ledelse av [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] (1878–1945) som finansierte hans engasjement som handelsråd ved den norske legasjon i [[Petrograd]] i 1918, og deretter et norsk-russisk handelskammer og en erstatningskommisjon. Senere arbeidet han for Utenriksdepartementet med både de norske og de britiske fordringer på Russland. Norge deltok ved flere internasjonale konferanser, blant andre i Genova-Rapallo og Haag i 1922. Som følge av den nye økonomiske politikken (''NEP'') som sovjeterne innførte i 1921/22 og liberaliserte for en tid den økonomiske politikken, fikk de vestlige interessene et visst, men midlertidig gjennomslag med konsesjoner som skulle vare i 20 år, men allerede i 1928 gikk de sovjetiske myndighetene bort fra ''NEP'' og trakk tilbake de utenlandske konsesjonene. | Norske investorer og skogbruksaktører hadde flere, og til dels innbringende engasjementer i nordvestrussisk trelastindustri fra rundt 1880. Men gjennom nasjonaliseringer som følge av den russiske revolusjonen gikk store verdier tapt. Det ble et omfattende internasjonalt diplomatisk arbeid for å få myndighetene til gjøre opp fordringene gjennom konsesjoner. | ||
Norge etablerte et interessekontor under ledelse av [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] (1878–1945) som finansierte hans engasjement som handelsråd ved den norske [[legasjon]] i [[Petrograd]] i 1918, og deretter et norsk-russisk handelskammer og en erstatningskommisjon. Senere arbeidet han for Utenriksdepartementet med både de norske og de britiske fordringer på Russland. Norge deltok ved flere internasjonale konferanser, blant andre i Genova-Rapallo og Haag i 1922. Som følge av den nye økonomiske politikken (''NEP'') som sovjeterne innførte i 1921/22 og liberaliserte for en tid den økonomiske politikken, fikk de vestlige interessene et visst, men midlertidig gjennomslag med konsesjoner som skulle vare i 20 år, men allerede i 1928 gikk de sovjetiske myndighetene bort fra ''NEP'' og trakk tilbake de utenlandske konsesjonene. | |||
Flere selskaper har hatt virksomhet i Russland etter 1991, herunder [[Ølen Betong]], [[DNB]], [[Riber & Søn]] og [[Sigdal Bakeri]], samt rederier og fiskeskøyter som [[Remøy Havfiske]]. Utstrakt handel og skipsfart fantes under Det russiske keiserrike og tidligere. | Flere selskaper har hatt virksomhet i Russland etter 1991, herunder [[Ølen Betong]], [[DNB]], [[Riber & Søn]] og [[Sigdal Bakeri]], samt rederier og fiskeskøyter som [[Remøy Havfiske]]. Utstrakt handel og skipsfart fantes under Det russiske keiserrike og tidligere. | ||