Russland

Christian V i russiske Tsarskij tituljarnik (1670-årene). Vi aner et østslavisk drag over den dansk-norske monarken.

Russland (Den russiske føderasjon; tidligere stavet Rusland) er et av Norges naboland i øst. Det er verdens største land i areal, og har vel 144 millioner innbyggere, som i hovedsak bor i (sør)vestlige Russland. Landet er en føderasjon av 83 territorielle subjekter, blant annet byer, oblaster og republikker, som har varierende grad av sjølstyre. Flere er etnisk basert, herunder subjekter for samiske folk og for jøder. Flertallet av befolkningen – vel fire av fem – er imidlertid etniske russere. Russisk er offentlig språk. Hovedstaden er Moskva, mens landets nest største by og tidligere hovedstad er St. Petersburg.

Forbindelser mellom Norge og Russland, herunder landets forløpere, går over tusen år tilbake. I nordøst (Finnmark) var bjarmer og republikken Novgorod tidlige naboer i fred og krig, mens man i sørøst (gjennom østerled) hadde Kievriket. Med århundrene ble alle disse forløperne samlet under Moskva, som gjennom 1600-tallet transformerte seg fra middelaldersk fyrstedømme til imperium etter europeisk modell. Det russiske keiserriket bestod fra 1721 til 1917. Som republikk gikk landet deretter inn i Sovjetunionen fra 1922. Etter sammenbruddet i 1991 har Russland blant annet tatt landets tidligere riksvåpen og -flagg tilbake, samtidig som landet ikke fysisk har forsøkt å fjerne sin kommunistiske fortid: blant annet kan man fremdeles påtreffe Lenin-byster med mer på offentlig sted.

Pomorhandel var lenge viktig i Nord-Norge samt på Svalbard, og for samer inngår en del av Russland i deres leveområde, herunder reindriftområde.

Historie

Denne siden trenger opprydding. Det kan for eksempel dreie seg om innholdsmessig struktur, framstilling eller språk. Se evt. diskusjonssiden for merknader.

Carta marina (1539) viser Moscovie pars (Moskvas land) i nedre høyre hjørne

I vikingtiden var det utstrakte forbindelser mellom Skandinavia og Russland. Dette viser også arkeologiske funn. Mens svensker var flertallige, ble Russland også oppsøkt av nordmenn og av daner. Olav Haraldsson flyktet i 1028 til Russland, og forble der frem til slaget på Stiklestad i 1030. Forgjengeren Olav Tryggvasson skal også ha bodd der.

To norske dronninger i tidlig middelalder kom fra datidens russiskspråklige områder, nemlig Ellisiv Jaroslavsdatter (gift med Harald Hardråde) og Malmfrid Mstislavsdatter (gift med Sigurd Jorsalfare) fra Kiev. På denne tiden regnes Kiev-riket som forholdsvis utviklet og solid, noe som viser seg at Ellisiv og hennes tre søstre ble dronninger av Norge, Frankrike, Ungarn og England.

Flere deler av Russland har egne norske navn som stammer fra vikingtiden, herunder Bjarmeland (Bjarmaland) for dagens Murmansk oblast, Gardarike (Garðar, Garðariki) for Kievriket og Holmgard (Holmgarðr) for Novgorod.

I middelalderen bestod dagens Russland av flere ulike statsdannelser, herunder republikken Novgorod i nordvestlige Russland, fyrstedømmet Kiev i dagens Ukraina og fyrstedømmet Moskva (Vladimir, Suzdal) mellom disse. Geografisk var det bjarmer og deretter Novgorod som var Norges nabo.

Fra 1000-tallet til 1200-tallet ble det gjennomført mange plyndringer i Bjarmeland, blant annet et i 1026 av Tore Hund på Bjarkøy. Plyndringene gikk samtidig motsatt vei. Norge og Novgorod var på 1300-tallet i krig, som ble avsluttet med Novgorod-traktaten av 1326.

Etter Konstantinopels fall i 1453 begynte fyrsten i Moskva å betrakte seg som Romerrikets arvtaker, ikke minst som etterkommer av en bysantinsk prinsesse. De adopterte tittelen tsar (cæsar, keiser) og den tohodete ørnen som fremdeles utgjør Russlands riksvåpen, mens Moskva ble utropt til Det tredje Roma.

Gjennom tidene har flere utlendinger merket seg russeres utstrakte bruk av hvitløk i matlaging. Mens han erkjente løkens ernæringsverdi og helsefremmende virkning, beklaget dansk-norsk diplomat Just Juel (på 1600-tallet?) seg over stanken. Ifølge Juel tydde russere til tre «doktorer» for å holde seg friske, nemlig bad, vodka og hvitløk. Han skrev (her i engelsk oversettelse):

[T]he third [doctor] is garlic, which the Russians not only use as a seasoning on all of their foods, they also eat it raw during the day. As a result they smell bad, and the foreigner visiting Russia for the first time who is unaccustomed to the smell is definitely not in any shape to spend time in their rooms, especially where there's a crowd

– Just Juel

Bildet viser Marmorpalasset i St. Petersburg, og ble malt i 1799 av svensk-russiske Benjamin Patersen

I årene rundt 1700 søkte tsar Peter den store å bygge opp Russland til en europeisk stormakt, og han reiste personlig til Amsterdam for å lære om moderne sjøfart. Der traff han nordmannen Cornelis Cruys, som ble viseadmiral i den nye russiske marinen. Cruys rekrutterte i denne forbindelse flere norske sjøfolk i Amsterdam. En omtrent samtidig nordmann i Russland var Peter Bredal. Bemerkelsesverdig mange nordmenn fikk bemerkelsesverdig høye stillinger i det nye russiske statsapparatet.

Med grensekonvensjonen av 1826 ble riksgrensen mellom Norge og Russland fastsatt. Dette rammet blant annet nomadismen i området.

I 1842 forliste det russiske linjeskipet «Ingermanland» utenfor Sørlandskysten, og drev vestover i urolig vær. Det ble igangsatt en omfattende redningsaksjon som strakte seg fra Kristiansand by til Hå i Rogaland. Av besetningen ble vel 500 personer berget, mens 370-390 drunket. I takknemlighet for innsatsen ble Den russiske Keiser Nikolaus den Førstes Legat for trengende sjømenn fra Mandal ladested opprettet i 1844.

Den sovjetiske isbryteren «Krassin» til kai i Harstad i 1928

Anatolij de Krupenskij ble i 1905 Russlands første ambassadør til Norge. I 1924 ble Aleksandra Mikhajlovna Kollontaj de facto ambassadør for Sovjetunionen til Norge. Med dette ble Kollontaj verdens første kvinnelige ambassadør.

Mellom første og andre verdenskrig hadde Norge og Russland ingen felles grense.

I 1920 skal det ha blitt forbudt å føre russisk litteratur til eller gjennom Norge, noe som ledet til «Smuglingssaken».

Begravelse av russiske krigsfanger på Moland kirkegård i Fyresdal etter frigjøringen i 1945

Det politiske forholdet til Russland har vært vekslende. Under andre verdenskrig var Sovjetunionen en viktig alliert, mens landet både før og etter krigen ble ansett som en trussel av norske myndigheter. Under okkupasjonen 1940–1945 fantes det et stort antall sovjetiske krigsfanger i Norge. De ble fordelt på fangeleire over hele landet, og har på godt og vondt skrevet seg inn i ulike områders lokalhistorie. Blant annet ble de satt til å bygge vei på Helgeland og i Salten, som har fått det utvetydige navnet Blodveien.

Sovjetiske fanger ble slett behandlet, og flere norske sivilpersoner forsøkte derfor å yte dem hjelp, skjønt dette var forbudt. Fra Harstad by kjennes fortellingen om da Olve Reiersen satte igjen fiskepudding til noen fanger i en bakgård i Strandgata. Dagen etter gikk han tilbake til fru Birkeland for å kjøpe mer. Hun lurte på om Reiersen hadde gjester, og han fortalte da hva saken gjaldt. – Da skal du få denne gratis, kvitterte hun. Etter krigen ble det reist en rekke monumenter og gravminner, blant andre russemonumentet på Trondenes i Harstad.

Etter andre verdenskrig satt regjeringen med ansvar for tusenvis av sovjetiske levninger som fordelte seg på gravlunder fra nord til sør, og måtte da veie hensynet mellom gravfred og pårørendes adgang på den ene siden og risiko for sovjetisk spionasje på den andre. Regjeringen besluttet å flytte alle krigsgraver til Tjøtta. Dette ble for øvrig en ømtålig affære som kjennes under navnet Operasjon Asfalt.

Fra 1954 var det ordinær import av sovjetiske bilmerker, herunder Lada, til Norge.

Augusta Aasens grav på Den røde plass i Moskva i 2011

Den kalde krigen skapte tidvis høyt spenningsnivå mellom Norge og Sovjetunionen. Men det var også samarbeid på flere områder, ikke minst felles fiskeriforvaltning. Slikt som gjensidig utveksling av rå- og forskningsdata, norsk IT-hjelp til russiske forskerkolleger og standardisering av begge lands fartøy, fangstutstyr og måleinstrument bidro til å bygge ned nasjonale forskjeller, og selv om det tidvis var uenighet om størrelsen på fangstkvoter, beskrives fellesforvaltninga som ei suksesshistorie.

Etter kommunismens fall har det vært betydelig avspenning, men det kan til tider fortsatt være anspent mellom Norge og den store naboen i øst til tross for det militære samarbeidet mellom Russland og NATO. Det har blant annet vært flere vansker omkring delelinje, kontinentalsokkel og fangstkvoter i nordområdene.

Etter Sovjetunionens fall hadde Mosjøen Aluminiumverk en spesiell satsing på anodemasse til Russland.

I sovjettida kunne det være vanskelig å passere den 196 km lange grensa mellom Norge og Russland. Etter oppmykninga i 1990-åra steg antall grensepasseringer til omkring 8000 i året i 1990-åra. I 2013 har dette økt til hele 250 000 i året, ikke minst som følge av innføringen av grenseboerbevis.

I 1980 ble Sambandet Norge Sovjetunionen avdeling Harstad og omland stiftet som et av flere slike samband i Norge.

Svalbard-rubler

Det ble i 1993 oppstandelse da Utenriksdepartementet fikk nyss om at Russland hadde satt egen valuta i sirkulasjon på Svalbard. Myntene var vanlige russiske rubler, men hadde spesielt motiv som blant annet viste isbjørn, og ble derfor kjent som Svalbard-rubler. Bruk av russiske rubler som betalingsmiddel i Norge ble ansett som problematisk for Norges suverenitet. UD henvendte seg til russiske myndigheter, og myntene ble for det meste inndratt og smeltet.

Ambassadebygningen i Drammensveien 74.

Foto: Kjetil Ree (2009).

5. desember 2017 ble norske Frode Berg, tidligere grensevakt, pågrepet i Moskva og siktet for spionasje: dette ble kjent som Frode Berg-saken. Og påfølgende år ble russiske Mikhail Botsjkarev pågrepet på Oslo lufthavn og siktet for det samme. Etter noen uker ble Botsjkarev imidlertid løslatt fra varetekt etter at domstolene ikke lenger fant mistanken mot ham tilstrekkelig opprettholdt, og dro kort tid senere tilbake til Moskva. Berg ble løslatt i forbindelse med en russisk/litauisk spionutveksling i november 2019, og kom tilbake til Norge 17. november.

Da Russland 24. februar 2022 gikk til militært angrep på nabolandet Ukraina, ble forholdet mellom Russland og Norge svært anspent. Det var allerede en del sanksjoner på plass mot Russland på grunn av annekteringa av Krimhalvøya i 2014, og etter krigsutbruddet i Ukraina ble disse forsterka.

Ifølge det norske utenriksdepartementet hadde rundt hundre norske statsborgere i Russland registrert seg hos norske myndigheter pr. 24. juni 2023.

Diplomati

Russlands ambassade ligger i Drammensveien 74 i Oslo.

Næringsliv og industri

Sagbruket til The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd. i Nordvest-Russland, her sett over Onegaelven.

Foto: Norsk Skogmuseum (1923–1928).

Norske investorer og skogbruksaktører hadde flere, og til dels innbringende engasjementer i nordvestrussisk trelastindustri fra rundt 1880. Men gjennom nasjonaliseringer som følge av den russiske revolusjonen gikk store verdier tapt. Det ble et omfattende internasjonalt diplomatisk arbeid for å få myndighetene til gjøre opp fordringene gjennom konsesjoner.

Norge etablerte et interessekontor under ledelse av Frederik Prytz (1878–1945) som finansierte hans engasjement som handelsråd ved den norske legasjon i Petrograd i 1918, og deretter et norsk-russisk handelskammer og en erstatningskommisjon. Senere arbeidet han for Utenriksdepartementet med både de norske og de britiske fordringer på Russland. Norge deltok ved flere internasjonale konferanser, blant andre i Genova-Rapallo og Haag i 1922. Som følge av den nye økonomiske politikken (NEP) som sovjeterne innførte i 1921/22 og liberaliserte for en tid den økonomiske politikken, fikk de vestlige interessene et visst, men midlertidig gjennomslag med konsesjoner som skulle vare i 20 år, men allerede i 1928 gikk de sovjetiske myndighetene bort fra NEP og trakk tilbake de utenlandske konsesjonene.

Flere selskaper har hatt virksomhet i Russland etter 1991, herunder Ølen Betong, DNB, Riber & Søn og Sigdal Bakeri, samt rederier og fiskeskøyter som Remøy Havfiske. Utstrakt handel og skipsfart fantes under Det russiske keiserrike og tidligere.

Utdannelse

Det finnes en norsk-russisk skole i Murmansk.. Der kan norske elever ta tredjeåret av sin videregående skolegang.

Russisk og russlandsstudier finnes det ved flere norske universiteter, som dessuten har samarbeidet med universiteter i Russland. Ved Nord universitet er over 300 russiske statsborgere uteksaminert med graden bachelor i nordområdestudier.

Det norske universitetssenter i St. Petersburg ble åpnet rundt 1998 i samarbeide mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og NTNU. Det ble i 2018 besluttet avviklet som følge av en tildragelse året før.

Filantropi

Det finnes en håndfull norske stiftelser med særlig tilknytning til Russland. Eldst er Den russiske Keiser Nikolaus den Førstes Legat for trengende sjømenn fra Mandal ladested. Legatet ble opprettet av Oscar I den 23. mai 1844 på Stockholm slott på vegne av tsaren, og var til minne om da de førstbergede fra det forliste linjeskipet «Ingermanland» den 14. september kom i land i Mandal. Med 4.200 spesidaler i grunnkapital var legatet etter forholdene stort.

Av nyere innretninger har man Kristen Russisk Litteratur, som ble opprettet i 1990 – beleiligvis ved kommunismens fall – for å «spre Adventbudskapet i Russland» gjennom litteratur og hjelpe fattige mennesker der, og Hjelp til Russland, som ble opprettet omtrent samme tid for å «avhjelpe humanitær og åndelig nød for Øst-Europeere». Begge er hjemmehørende i bibelbeltet. Lengre nord har man Stiftelsen Tysfjord–Russland, som mer legger vekt på folk-til-folk-samarbeid på områder som kultur, utdanning, miljø og næring.

Kultur

Fra Vefsn i Nordland kjennes sagnet Russarane på Råsvoll. Rundt 1700 skal et skip ha stevnet inn i Vefsnfjorden, og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra Russland. I en variant av sagnet ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på Rossvoll. I samme område er Vefsn Bygdesamling for øvrig kjent for sin samling russeboller.

I Sør-Varanger i Finnmark skal det stå en vel to meter høy trestatue av kronet norsk løve og russisk bjørn i omfavnelse.^{[Bilde ønskes]}

Kunstner Lars Ø. Ramberg har fotografisk dokumentert russisk (sovjetisk) garasjekultur. Resultatet ble fremvist under navnet «Subtopia» på en utstilling i Moskva i 2017.

Russersølvet fra Røyken

Utdypende artikkel: Russersølvet fra Røyken

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

Litteratur

• Arlov, Thor B. 1989. A Short History of Svalbard Oslo: Norsk Polarinstitutt.
• Barr, Susan 1987. Norway's Polar Territories Oslo: Aschehoug.
• Blått brev 1995. «En bedrift i bedriften». Blått brev, 5 (12): 8-9.
• Blått brev 1995. «Nisse på lasset». Blått brev, 5 (10): 4.
• Brink, Stefan 2011. The Viking World Taylor & Francis. ISBN 9780415692625.
• Goldstein, Darra 2000. «Gastronomic Reforms under Peter the Great. Toward a Cultural History of Russian Food». Jahrbücher für Geschichte Osteuropas, 48 (4): 481-510. http://www.jstor.org/stable/41050633
• Hammer, Maria & Alf Håkon Hoel 2012. «The Development of Scientific Cooperation under the Norway–Russia Fisheries Regime in the Barents Sea». Arctic Review on Law and Politics, 3 (2): 244-274.
• Hultgren, Tora 2006. «When Did the Pomors Come to Svalbard?». Acta Borealia, 19 (2): 125-145.
• Johanson, Bodil Bergljot 1999. Overenskomsten mellom Den kongelige norske regjering og Regjeringen for Samveldet av sovjetiske sosialistiske republikker om forskjellige forhold ved den norsk-sovjetiske grense og om fremgangsmåten ved ordningen av konflikter og hendinger på grensen : 50 år : 1949–1999 Kirkenes: Norges grensekommissariat. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Kválen, Eivind 1931. Det norske Garðaríki [Bind 2, hefte 1.] Oslo: eget forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Niemi, Einar 1995. «The Pomor trade from a Norwegian perspective». I: The Barents Region, redigert av Ivar Bjørklund, Jakob J. Møller & Per K. Reymert. Tromsø: Universitetet i Tromsø & Tromsø Museum. SS. 26-36. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Pedersen, Torbjørn 2006. «The Svalbard Continental Shelf Controversy: Legal Disputes and Political Rivalries». Ocean Development & International Law, 37: 339-358.
• Schrader, Tatjana A. 1988. «Pomor Trade with Norway». Acta Borealia, 1-2: 111-118.
• Store norske leksikon 2018. «Bjarmeland». Senest endret 1. mars. https://snl.no/Bjarmeland
• Store norske leksikon 2018. «Russland». Senest endret 26. mars. http://snl.no/Russland Russland
• Svare, Reidar & Arnt Bakke 1973. Frå gamal tid : Tru og tradisjon & Folkemusikken i Vefsn Mosjøen: Vefsn kommune.
• Syrdal, Adolf K. 1994. «Reisebrev fra Sibir». Blått brev, 4 (15): 13-14.

Ubenyttede kilder:

• https://www.nrk.no/finnmark/deltar-i-historisk-elbilrally-mellom-norge-og-russland-1.14096579
• https://www.nrk.no/trondelag/steinfeld-gjester-d.d.e.-konsert-i-murmansk-1.13491283