Russland: Forskjell mellom sideversjoner

{{Thumb|Christian V of Denmark titulyarnik.jpg|[[Christian V]] i russiske ''Tsarskij tituljarnik'' ([[1670-årene]]). Vi aner et østslavisk drag over monarken}}

<onlyinclude>'''[[Russland]]''' (Den russiske føderasjon; tidligere stavet Rusland) er et av [[Norge]]s naboland i øst. Det er verdens største land i areal, og har vel 144 millioner innbyggere, som i hovedsak bor i (sør)vestlige Russland. Landet er en føderasjon av 83 territorielle subjekter, blant annet byer, oblaster og republikker, som har varierende grad av sjølstyre. Flere er etnisk basert, herunder subjekter for [[samisk]]e folk og for [[jøde]]r. Flertallet av befolkningen – vel fire av fem – er imidlertid etniske russere. [[Russisk]] er offentlig språk.</onlyinclude>

[[Pomorhandel]] var lenge viktig i [[Nord-Norge]] samt på [[Svalbard]], og for [[samer]] inngår en del av Russland i deres leveområde, herunder [[reindrift]]område.  

To norske dronninger i [[tidlig middelalder]] kom fra datidens russiskspråklige områder, nemlig [[Ellisiv Jaroslavsdotter]] og [[Malmfrid Mstislavsdotter]] fra Kiev. På denne tiden regnes Kiev-riket som forholdsvis utviklet og solid, noe som viser seg at Ellisiv og hennes tre søstre ble dronninger av Norge, Frankrike, Ungarn og England.

{{Thumb|Patersen St. Petersburg 1799.jpg|Bildet viser Marmorpalasset i St. Petersburg, og ble malt i [[1799]] av svensk-russiske Benjamin Patersen}}

I [[2017]] ble norske [[Frode Berg]], tidligere grensevakt, pågrepet i Moskva og siktet for spionasje: dette ble kjent som [[Frode Berg-saken]]. Og påfølgende år ble russiske [[Mikhail Botsjkarev]] pågrepet på [[Oslo lufthavn]] og siktet for det samme. Etter noen uker ble Botsjkarev imidlertid løslatt fra varetekt etter at domstolene ikke lenger fant mistanken mot ham tilstrekkelig opprettholdt, og dro kort tid senere tilbake til Moskva.

Norske investorer og skogbruksaktører hadde flere, og til dels innbringende engasjementer i nordvestrussisk trelastindustri fra rundt 1880. Men gjennom nasjonaliseringer som følge av den russiske revolusjonen gikk store verdier tapt. Det ble et omfattende internasjonalt diplomatisk arbeid for å få myndighetene til gjøre opp fordringene gjennom konsesjoner. Norge etablerte et interessekontor under ledelse av [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] (1878–1945) som finansierte hans engasjement som handelsråd ved den norske legasjon i Petrograd 1918, og deretter et norsk-russisk handelskammer og en erstatningskommisjon. Senere arbeidet han for Utenriksdepartementet med ordningen av både de norske og de britiske fordringer på Russland. Norge deeltok ved flere internasjonale konferanser, blant andre i Genova-Rapallo og Haag i 1922. Som følge av den nye økonomiske politikken (''NEP'') som sovjeterne innførte i 1921/22 og liberaliserte for en tid den økonomiske politikken, fikk de vestlige interessene et visst, men midlertidig gjennomslag da de sovjetiske myndighetene i 1928 gikk bort fra ''NEP'' og trakk tilbake de untenlandske konsesjonene.