7 538
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Etter Konstantinopels fall i [[1453]] begynte fyrsten i Moskva å betrakte seg som Romerrikets arvtaker, ikke minst som etterkommer av en bysantinsk prinsesse. De adopterte tittelen tsar (cæsar, keiser) og den tohodete ørnen som fremdeles utgjør Russlands [[riksvåpen]], mens Moskva ble utropt til Det tredje Roma. | Etter Konstantinopels fall i [[1453]] begynte fyrsten i Moskva å betrakte seg som Romerrikets arvtaker, ikke minst som etterkommer av en bysantinsk prinsesse. De adopterte tittelen tsar (cæsar, keiser) og den tohodete ørnen som fremdeles utgjør Russlands [[riksvåpen]], mens Moskva ble utropt til Det tredje Roma. | ||
Gjennom tidene har flere utlendinger merket seg russeres utstrakte bruk av [[hvitløk]] i matlaging. Mens han erkjente løkens ernæringsverdi og helsefremmende virkning, beklaget dansk-norsk diplomat Just Juel (på 1600-tallet?) seg over stanken. Ifølge Juel tydde russere til tre «doktorer» for å holde seg friske, nemlig bad, [[vodka]] og hvitløk. Han skrev (her i engelsk oversettelse):<ref>Goldstein 2000: 489.</ref> | |||
{{Sitat|[T]he third [doctor] is garlic, which the Russians not only use as a seasoning on all of their foods, they also eat it raw during the day. As a result they smell bad, and the foreigner visiting Russia for the first time who is unaccustomed to the smell is definitely not in any shape to spend time in their rooms, especially where there's a crowd|Just Juel}} | |||
{{Thumb|Patersen St. Petersburg 1799.jpg|Bildet viser Marmorpalasset i St. Petersburg, og ble malt i [[1799]] av svensk-russiske Benjamin Patersen}} | {{Thumb|Patersen St. Petersburg 1799.jpg|Bildet viser Marmorpalasset i St. Petersburg, og ble malt i [[1799]] av svensk-russiske Benjamin Patersen}} | ||
| Linje 88: | Linje 92: | ||
* ''[[Blått brev]]'' [[1995]]. «Nisse på lasset». ''[[Blått brev]]'', 5 (10): 4. | * ''[[Blått brev]]'' [[1995]]. «Nisse på lasset». ''[[Blått brev]]'', 5 (10): 4. | ||
* Brink, Stefan [[2011]]. ''The Viking World'' Taylor & Francis. ISBN 9780415692625. | * Brink, Stefan [[2011]]. ''The Viking World'' Taylor & Francis. ISBN 9780415692625. | ||
* Goldstein, Darra 2000. ''Gastronimic Reforms under Peter the Great. Toward a Cultural History of Russian Food'' ''Jahrbücher für Geschichte Osteuropas'', 48 (4): 481-510. URL: http://www.jstor.org/stable/41050633 | |||
* [[Maria Hammer|Hammer, Maria]] & [[Alf Håkon Hoel]] [[2012]]. «The Development of Scientific Cooperation under the Norway–Russia Fisheries Regime in the Barents Sea». ''Arctic Review on Law and Politics'', 3 (2): 244-274. | * [[Maria Hammer|Hammer, Maria]] & [[Alf Håkon Hoel]] [[2012]]. «The Development of Scientific Cooperation under the Norway–Russia Fisheries Regime in the Barents Sea». ''Arctic Review on Law and Politics'', 3 (2): 244-274. | ||
* [[Tora Hultgren|Hultgren, Tora]] [[2006]]. «When Did the Pomors Come to Svalbard?». ''Acta Borealia'', 19 (2): 125-145. | * [[Tora Hultgren|Hultgren, Tora]] [[2006]]. «When Did the Pomors Come to Svalbard?». ''Acta Borealia'', 19 (2): 125-145. | ||