Ryen (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fylkes- og kommunereforma
m (Teksterstatting – «[[kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(Fylkes- og kommunereforma)
 
Linje 9: Linje 9:
| førstnevnt    = Ca 1390
| førstnevnt    = Ca 1390
| sted          = Ved [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]]
| sted          = Ved [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]]
| kommune      = [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]
| kommune      = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
| fylke        = [[Akershus fylke|Akershus]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 75
| gnr          = 75
| bnr          = 1
| bnr          = 1
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Ryen (Skedsmo)|Ryen]]''' er [[matrikkelgard|matrikkelgård]] nr. 75 i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i [[Diplomatarium Norvegicum]] fra [[1358]], ''af Ruiginabergum'', kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt ''(h)ruga'' som betyr en dynge.<ref>[[Norske Gaardnavne]]. Bind II s. 114 og s. 274</ref>. Sisteleddet ''–en'' kommer av norrønt  ''–vin'' som betyr gresslette, eng eller beite.
'''[[Ryen (Skedsmo)|Ryen]]''' er [[matrikkelgard|matrikkelgård]] nr. 75 i [[Lillestrøm kommune]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i [[Diplomatarium Norvegicum]] fra [[1358]], ''af Ruiginabergum'', kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt ''(h)ruga'' som betyr en dynge.<ref>[[Norske Gaardnavne]]. Bind II s. 114 og s. 274</ref>. Sisteleddet ''–en'' kommer av norrønt  ''–vin'' som betyr gresslette, eng eller beite.


Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og Jacob (Peter) Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen ([[1864]]-[[1952]]), Skjetten. Han var gift med Sofie ([[1862]]-[[1951]]). Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.
Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og Jacob (Peter) Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen ([[1864]]-[[1952]]), Skjetten. Han var gift med Sofie ([[1862]]-[[1951]]). Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543

redigeringer