Skribenter
20 204
redigeringer
Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6) (vis kilde)
Sideversjonen fra 8. jul. 2020 kl. 18:58
, 8. jul. 2020Lagt inn ny tekst om sundmannens oppgaver
mIngen redigeringsforklaring |
(Lagt inn ny tekst om sundmannens oppgaver) |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Om lag 10 års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene mellom 1891 og 1910 livnærte han seg som husmann og som snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og hadde 10 barn født i årene 1872 til 1892. Fire av barna utvandret til USA. | Om lag 10 års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene mellom 1891 og 1910 livnærte han seg som husmann og som snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og hadde 10 barn født i årene 1872 til 1892. Fire av barna utvandret til USA. | ||
Oliver Sætersundet hadde | Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene han drev, var prisen 3 øre for å bli rodd over [[Glomma]]. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på [[Roverud]] øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter. | ||
[[Fil:Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg|miniatyr|352x352pk|Anna og Annar Sørlie med familie på småbruket Sætersundet. {{Byline|Ukjent|ca. 1930}}|alt=]] | |||
Offentlig sundsted var det nok ikke ved Sæter. Dette privilegiet hadde Gjølstad lenger nord og Traastad lenger sør, mens andre slik som Sæter, kun kunne ”dekke egne behov”. | |||
Fra omkring 1870 hadde Sæter skolekrets og Rustad skolekrets samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen. [[Fil:Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg|miniatyr|352x352pk|Anna og Annar Sørlie med familie på småbruket Sætersundet. {{Byline|Ukjent|ca. 1930}}|alt=]] | |||
Bruket ble skyldsatt i 1884 på den tiden Oliver kom hit, men formelt skjøte ble ikke gitt før i 1937 fra And. H. Kiær & Co. Kjøper var Oliver Setersundets svigersønn Annar Martinsen Sørlie (1884 – 1944) som var gift med datteren Anna (1887 – 1956). Annar og Anna hadde 11 barn født mellom 1906 og 1928. | Bruket ble skyldsatt i 1884 på den tiden Oliver kom hit, men formelt skjøte ble ikke gitt før i 1937 fra And. H. Kiær & Co. Kjøper var Oliver Setersundets svigersønn Annar Martinsen Sørlie (1884 – 1944) som var gift med datteren Anna (1887 – 1956). Annar og Anna hadde 11 barn født mellom 1906 og 1928. | ||
| Linje 38: | Linje 41: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=446}}. s. 443 | * [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=446}}. s. 443 | ||
* [[Johan Seglsten|Seglsten, Johan]]: Fremad til liv og lyst - skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. 2014. Utgitt av historielagene i Kongsvinger. | |||
* Irene Tangen, artikkel [[Kongsvinger-Vinger historielag]], nettsider. | * Irene Tangen, artikkel [[Kongsvinger-Vinger historielag]], nettsider. | ||
* {{Folketelling bosted land|bf01038039007144|Sæthersundet|1865|Vinger herred|}} | * {{Folketelling bosted land|bf01038039007144|Sæthersundet|1865|Vinger herred|}} | ||