Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6): Forskjell mellom sideversjoner

Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6) (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. des. 2020 kl. 12:41

63 byte lagt til , 26. des. 2020

m

ingen redigeringsforklaring

Per Tore Broen (Per tore)

Skribenter

20 204

redigeringer

@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 |bilde=Sætersundet Kongsvinger kommune1962 Widerøe.jpg|bildetekst=Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}
-[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] og småbruket [[Sætersundet under Sæter søndre|Sætersundet]] i tidligere [[Vinger kommune]] har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted da behovet for overfart over [[Glomma]] mellom Sæter og Rustad søndre var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær [[Kongsvinger]] 4 km lenger sør.
+[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] og småbruket [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)|Sætersundet]] i tidligere [[Vinger kommune]] har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over [[Glomma]] mellom Sæter og Rustad søndre var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær [[Kongsvinger]] 4 km lenger sør.
 Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien.
-Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Grue kommune|Grue]] var her omkring 1850.
+Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Grue kommune|Grue]] var her.
-I 1865 var John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune|Brandval]], i Sætersundet  sammen med fosterdatteren Johanne. John ble da kalt forpakter og de fødde 2 kyr og 2 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.
+I 1865 var var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune|Brandval]], i Sætersundet  sammen med fosterdatteren Johanne flyttet hit. John ble da kalt forpakter og fødde 2 kyr og 2 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.
 [[Fil:Sætersundet Kongsvinger kommune bilferje.jpg|miniatyr|354x354pk|Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.  {{Byline|Ukjent|ca. 1930}}]]
 Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Paret hadde da 8 barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.
-Om lag 10 års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet.  Ved de tre folketellingene mellom 1891 og 1910 livnærte han seg som husmann og som snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og hadde 10 barn født i årene 1872 til 1892. Fire av barna utvandret til USA.
+Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet.  Ved de tre folketellingene mellom 1891 og 1910 livnærte han seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og hadde ti barn født i årene 1872 til 1892. Fire av disse utvandret til USA.
 Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene var prisen 3 øre for å bli rodd over [[Glomma]]. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på  [[Roverud]] øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.
-Offentlig sundsted var det nok ikke ved Sæter. Dette privilegiet hadde Gjølstad lenger nord og Traastad lenger sør, mens andre slik som Sæter, kun kunne ”dekke egne behov”.
+Offentlig sundsted var det nok ikke ved Sæter. Dette privilegiet hadde Gjølstad lenger nord og Tråstad lenger sør, mens andre slik som Sæter, kun kunne ”dekke egne behov”.
 Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen. [[Fil:Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg|miniatyr|352x352pk|Anna og Annar Sørlie med familie på småbruket Sætersundet. {{Byline|Ukjent|ca. 1930}}|alt=]]