Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(33 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| utskilt = 1937
| utskilt = 1937
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Forside: Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 54
| gnr = 54
| bnr = 6
| bnr = 6
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|bilde=Sætersundet Kongsvinger kommune1962 Widerøe.jpg|bildetekst=Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}
|bilde=Sætersundet Kongsvinger kommune1962 Widerøe.jpg|bildetekst=Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma. Kart, se [[Sæterenga under Sæter nordre|Sæterenga]]. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}
<onlyinclude>{{thumb|Sætersundet Kongsvinger kommune bilferje.jpg|Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.|Ukjent|ca. 1930}}
[[Husmannsplass]]en og småbruket [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)|Sætersundet]] (gnr. 54/6) i tidligere [[Vinger kommune]] har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over [[Glomma]] mellom Sæter og Rustad søndre var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær [[Kongsvinger]] 4 km lenger sør. Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien. </onlyinclude>


[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] og småbruket [[Sætersundet under Sæter søndre|Sætersundet]] i tidligere [[Vinger kommune]] har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted da behovet for overfart over [[Glomma]] mellom Sæter og Rustad søndre var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær [[Kongsvinger]] 4 km lenger sør.  
Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune|Grue]] her.


Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien.
I 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John var da forpakter og hadde 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.  


Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Grue kommune|Grue]] var her omkring 1850.   
Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Paret hadde da åtte barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.   


I 1865 var John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune|Brandval]], i Sætersundet  sammen med fosterdatteren Johanne. John ble da kalt forpakter og de fødde 2 kyr og 2 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.  
Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene mellom 1891 og 1910 livnærte han seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og sammen hadde de ti barn: Minda født i 1872, Ole i 1874, Marius Stefanus i 1875,  Olaf i 1878, Johan (1880 – 1890), Alfred, Bernhard i 1885, Anna i 1887, Laura i 1889 og Inga Josefa i 1892. Minda, Olaf, Laura og Inga Josefa utvandret til USA.  
[[Fil:Sætersundet Kongsvinger kommune bilferje.jpg|miniatyr|354x354pk|Fra sundstedet Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.  {{Byline|Ukjent|ca. 1930}}]]
{{Thumb|Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg|Anna og Annar Sørlie med familie småbruket Sætersundet. {{Byline|Ukjent|ca. 1930}}}}
Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Paret hadde da 8 barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet. Det var to husholdninger i sundstedet ved denne tellingen. Den andre besto av husmannsenken Eli Svenningsdatter og hennes to sønner som hadde fått “ ''Lidt Jord af Bruger''”.  Elis avdøde ektemann var Hans Pedersen og familien var på Drammen under Sæter nordre i 1865.  
Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene var prisen 3 øre for å bli rodd over [[Glomma]]. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på  [[Roverud]] øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.  


Om lag 10 års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet.  Ved de tre folketellingene mellom 1891 og 1910 livnærte han seg som husmann og som snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og hadde 10 barn født i årene 1872 til 1892. Fire av barna utvandret til USA.  
Offentlig sundsted var det nok ikke ved Sæter. Dette privilegiet hadde Gjølstad lenger nord og Tråstad lenger sør, mens andre slik som Sæter, kun kunne ”dekke egne behov”.  


Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene han drev, var prisen 3 øre for å bli rodd over [[Glomma]]. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk Sæter som hadde ærender på  [[Roverud]] øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.  
Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.


Offentlig sundsted var det nok ikke ved Sæter. Dette privilegiet hadde Gjølstad lenger nord og Traastad lenger sør, mens andre slik som Sæter, kun kunne ”dekke egne behov”.  
Ved folketellingen i 1920 er Oliver titulert skogbestyrer for firmaet And. H. Kiær & Co. Sammen med Oliver og Johanne bor datteren Anna Oliversdatter og hennes familie. Anna er gift med Annar Martinsen født i 1884 fra [[Petterud nedre (Brandval vestside)|Petterud nedre]], og ekteparet var på [[Sørli (Kongsvinger gnr. 56/16)|Sørli]] i 1910. Det er nok svigersønnen Annar som nå står for det meste av arbeidet i Sætersundet. Ekteparet har ved tellingen i 1920 barna Astrid Jørgine født i 1906, Olga Margrethe i 1907, Ivar Asbjørn i 1911, Bodil Ovidie i 1914, Lidvald Oliver i 1916 og Morten Alfred i 1918. Det ble flere barn i årene som fulgte; Brynjulf i 1921, Reidar Torbjørn i 1924, Trygve Hartvik i 1926 og Bjørg Johanne i 1928.


Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen. [[Fil:Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg|miniatyr|352x352pk|Anna og Annar Sørlie med familie småbruket Sætersundet. {{Byline|Ukjent|ca. 1930}}|alt=]]
{{thumb|Sætersundet gnr. 54.6 Kongsvinger 1943.jpg|Sætersundet 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
Bruket ble skyldsatt i 1884 på den tiden Oliver kom hit, men formelt skjøte ble ikke gitt før i 1937 fra And. H. Kiær & Co. Kjøper var Oliver Setersundets svigersønn Annar Martinsen Sørlie (1884 – 1944) som var gift med datteren Anna (1887 – 1956). Annar og Anna hadde 11 barn født mellom 1906 og 1928. 


I 1955 ga enken skjøte til de to yngste sønnene,  Reidar og Trygve. 
Bruket hadde blitt skyldsatt allerede i 1884 på den tiden Oliver kom hit, men formelt skjøte ble ikke gitt før i 1937 fra And. H. Kiær & Co. til Annar Martinsen Sørli. Annar døde i 1944, men står fortsatt som eier i 1950:  
 
[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|6
|6
|Sætersundet
|Sætersundet
|0 mark 66 øre  
|0 mark 66 øre
|Annar Sørlie
|Annar Sørlie
|}
|}
I 1955 ga enka Anna Sørlie skjøte til de to yngste sønnene, Reidar og Trygve. Anna døde i 1956.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=446}}. s. 443
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 443. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=446}}
* [[Johan Seglsten|Seglsten, Johan]]: Fremad til liv og lyst - skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. 2014. Utgitt av historielagene i Kongsvinger.
*[[Johan Seglsten|Seglsten, Johan]]: ''Fremad til liv og lyst - skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. av historielagene i Kongsvinger. 2014.
* Irene Tangen, artikkel [[Kongsvinger-Vinger historielag]], nettsider.
*Irene Tangen, artikkel [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s nettsider.
* {{Folketelling bosted land|bf01038039007144|Sæthersundet|1865|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01038039007145|John Eriksen, Sæthersundet|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|bf01052067000257|0026 Sæthersundet|1875|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01052067000258|Amund Sørrensen, Sæthersundet|1875|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|bf01052067000269|0027 Sæthersundet|1875|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01052733001340|Oliver Ols., Sæthersundet|1891|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|bf01052733000228|Sæthersundet|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01037058001482|Oliver Olsen, Sæthersundet|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|bf01037058000243|Sæthersundet|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01036405003078|Oliver Olsen, Sundet|1910|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|bf01036405003077|Sundet|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01073714002051|Oliver Olsen Sundet, Sæter søndre Sundet|1920|Vinger herred|}}  
[[Kategori:Husmannsplasser]]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360584 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 193.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335088.23&lat=6680553.55&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=S%C3%A6tersundet&markerLat=6680553.550930559&markerLon=335088.228705287&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]  
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Sundmenn]]
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.22826|N|12.02221|Ø}}
{{Bm}}
{{F2}}