Sønju (Øvre Eiker, 180/3): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:


===1865-1882: Ole Rasmussen Sønju===
===1865-1882: Ole Rasmussen Sønju===
Ole Rasmussen var eier av denne skogen i mange år mens han og familien bodde utenfor Bingen, blant annet på [[Kolberg store (Øvre Eiker, 56/7|Store Kolberg]]. Skogen har muligens i denne perioden blitt drevet av farbroren, Anders Olsen Sønju, som bodde på [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]] og en periode forpaktet [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)|Fram-Sønju]].  
Ole Rasmussen var eier av denne skogen i mange år mens han og familien bodde utenfor Bingen, blant annet på [[Kolberg store (Øvre Eiker, 56/7|Store Kolberg]]. Skogen har muligens i denne perioden blitt drevet av farbroren, Anders Olsen Sønju, som bodde på [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]] og en periode trolig forpaktet [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)|Fram-Sønju]] mens Ole Rasmussen var eier av denne gården.


===1882-1921: Underbruk av Sønjuhaugen===
===1882-1921: Underbruk av Sønjuhaugen===

Sideversjonen fra 26. mar. 2011 kl. 14:57

Skogstykket gbnr.180/3 er en eiendom under matrikkelgården Sønju i Øvre Eiker. Eiendommen oppsto i 1863, da dette skogstykket ble utskilt og solgt fra gården Østre Sønju (også kalt Fram-Sønju), som da var eid av Ole Rasmussen. To år seinere solgte han gården, men beholdt selv skogen, som fikk løpenummer 582c med en skyld på 2 ort 15 skilling. Ved den nye matrikkelen i 1887 ble dette bnr.3, med skyld 1,12 mark.

Kartet viser plasseringen av bnr.3 under Sønju.


1865-1882: Ole Rasmussen Sønju

Ole Rasmussen var eier av denne skogen i mange år mens han og familien bodde utenfor Bingen, blant annet på Store Kolberg. Skogen har muligens i denne perioden blitt drevet av farbroren, Anders Olsen Sønju, som bodde på Sønjuhaugen og en periode trolig forpaktet Fram-Sønju mens Ole Rasmussen var eier av denne gården.

1882-1921: Underbruk av Sønjuhaugen

I 1882 kjøpte Ole Rasmussen plassen Sønjuhaugen av sitt søskenbarn, Peder Andersen. Skogen med bnr.2 fulgte da Sønjuhaugen fram til 1921. Eierne i denne perioden var:

  • 1882-1899: Ole Rasmussen og Karoline Westby
  • 1899-1921: Olaus Olsen Westby

1921-1937: Olaus Olsen Westby

Olaus Olsen Westby var eier av Sønjuhaugen fram til 1921, da han overdro gården til sønnen Peder O. Westby. Skogstykkene med bnr.2 og bnr.3 var imidlertid ikke med i dette salget, slik at Olaus fortsatt var eier av skogen. I denne anledning ble det foretatt en grenseoppgang mellom dette skogstykket og naboskogen.[1]

Denne atskillelsen mellom gård og skog ble permanent i 1925, da Peder Westby solgte Sønjuhaugen til Erik H. Østerud.

1937- : Peder O. Westbys arvinger

Peder O. Westby døde i 1936, slik at da Olaus Olsen døde året etter, var det de tre barnebarna - Sigrid, Ragnar og Ole - som arvet hans skogeiendom.[2]

Skogen har siden gått i arv innen familien og har i dag flere eiere, som alle bor utenbygds.

Kildehenvisninger

  1. 1921: Opgangsforretning hvorved delet mellem d.e, bnr 1, 3 og 8 nærmere beskrives, dat 15 mai 1921 tgl 27 mars 1922
  2. Skifteattest om at Olaus Westby er død efterladende som eneste arving sønn Peter O. Westby, dat 9, grbf 20 april 1937. Hjemmelsbrev fra skifteretten i Peter O. Westbys bo til Sigrid Westby (f.23/8-1918), Ragnar Westby (f.6/2-1927) og Ole Westby (f.3/7-1929) på d.e.m.fl for 30.000 kr, dat og dbf 14, grbf 20 april 1937 + Ektepakt mellom Ole Westby og Anne-Lise Brurberg, som akter å inngå ekteskap med hverandre, hvormed bl.a bestemmes at 1/3 part d.e.m.fl skal være mannens særeie, dat 2/10-1958