Skribenter
9 891
redigeringer
m
→Historie
m (→Historie) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Den nedre delen av Sørbyen ble utbygd fra 1955, med eneboliger, rekkehus og en del industrianlegg. Blant annet [[Gjøvik Slakteri]] bygde sitt nye anlegg her alt på 1950-tallet. Fra 1960-åra kom det flere grossist- og industribygg, ikke minst [[O. E. Skattum]] og [[Kasper Andresen]]s store bygningskompleks på 7000 m2, det største bygget i Gjøvik den gangen. Området omfatta særlig de gamle gardene [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] og [[Øver-Gjøvik]]. | Den nedre delen av Sørbyen ble utbygd fra 1955, med eneboliger, rekkehus og en del industrianlegg. Blant annet [[Gjøvik Slakteri]] bygde sitt nye anlegg her alt på 1950-tallet. Fra 1960-åra kom det flere grossist- og industribygg, ikke minst [[O. E. Skattum]] og [[Kasper Andresen]]s store bygningskompleks på 7000 m2, det største bygget i Gjøvik den gangen. Området omfatta særlig de gamle gardene [[Kirkeby (gard i Gjøvik)|Kirkeby]] og [[Øver-Gjøvik]]. | ||
Etter kommunesammenslåinga i 1964 ble Kopperud-området Gjøviks første drabantby, med høyblokker, tett småhusbebyggelse og et eget handelssenter. Fra siste halvdel av 1970-åra har områdene langs riksveg 33, nærmere [[Mjøsa]], også blitt utbygd. Først ble garden [[Rambekk (Gjøvik)|Rambekk]] nedbygd med plasskrevende bedrifter, og på 1990-tallet ble [[Bondelia]] boligområde. | Etter kommunesammenslåinga i 1964 ble Kopperud-området Gjøviks første drabantby, med høyblokker, tett småhusbebyggelse og et eget handelssenter. Fra siste halvdel av 1970-åra har områdene langs riksveg 33, nærmere [[Mjøsa]], også blitt utbygd. Først ble garden [[Rambekk (Gjøvik)|Rambekk]] nedbygd med plasskrevende bedrifter, og på 1990-tallet ble [[Bondelia]] boligområde. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||