Skribenter
87 027
redigeringer
Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. jan. 2023 kl. 15:41
, 25. jan. 2023→Krigen
(→Krigen) |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Georg Hasle.png|Georg Hasle i forbindelse med arrestasjonen ved [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]].|[[Justismuseet]]|1945}} | |||
'''[[Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle]]''', ofte nevnt med bare '''Georg Hasle''' (født [[24. mars]] [[1910]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[5. november]] [[1958]] i Oslo) var en norsk jurist og [[Nasjonal Samling|NS]]-embetsmann under [[andre verdenskrig]]. | '''[[Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle]]''', ofte nevnt med bare '''Georg Hasle''' (født [[24. mars]] [[1910]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[5. november]] [[1958]] i Oslo) var en norsk jurist og [[Nasjonal Samling|NS]]-embetsmann under [[andre verdenskrig]]. | ||
| Linje 4: | Linje 5: | ||
{{thumb|Schweigaards gate 57 i Oslo.JPG|Hasle bodde sine første år i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 57, en gård farmoren eide.|[[Chris Nyborg]]|2013}} | {{thumb|Schweigaards gate 57 i Oslo.JPG|Hasle bodde sine første år i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 57, en gård farmoren eide.|[[Chris Nyborg]]|2013}} | ||
Han var sønn av bokholder Harald Oskar Hasle (1881–1911) og Dagny Dorothea von Krogh (1883–1966). I [[folketellingen i 1910]] bodde familien i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 57 i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], sammen med hans onkel og farmor som eide gården. | Han var sønn av bokholder Harald Oskar Hasle (1881–1911) og Dagny Dorothea von Krogh (1883–1966). I [[folketellingen i 1910]] bodde familien i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 57 i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], sammen med hans onkel og farmor som eide gården. | ||
Faren døde året etter han ble født, og moren giftet seg igjen, fire år etter. | |||
Han ble i 1939 gift med Ingrid Margrethe Kristoffersen (1911–1989) og de fikk to sønner, født under krigen. | Han ble i 1939 gift med Ingrid Margrethe Kristoffersen (1911–1989) og de fikk to sønner, født under krigen. | ||
| Linje 13: | Linje 16: | ||
== Krigen == | == Krigen == | ||
Han var medlem av [[Nasjonal Samling]] fra 16. januar 1941 og ble fylkeskontorsjef i Troms og Finnmark 1940-1931, konstituert som fylkesmann i Troms fra juli 1941 til 1942, deretter konstituert prisdirektør. | Han var medlem av [[Nasjonal Samling]] fra 16. januar 1941 og ble fylkeskontorsjef i Troms og Finnmark 1940-1931, konstituert som fylkesmann i Troms fra juli 1941 til 1942, deretter konstituert prisdirektør. | ||
{{utdypende artikkel|Politiets særdomstol}} | |||
Hasle var ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet fra juli 1943. Etter at [[Josef Terboven]] forlangte at politifullmektig [[Gunnar Eilifsen]] skulle bli henrettes for ordrenekt etter at han 9. august 1943 nektet å arresterte tre jenter som ikke hadde møtt opp til arbeidstjeneste. Sammen med justisminister [[Sverre Riisnæs]] skrev han da en midlertidig lov av 14. august 1943 om tiltak til opprettholdelse av ro og orden i krigstid for å behandle saken mot Eilifsen og denne loven, med tilbakevirkende kraft, ble hjemmel for å opprette [[Politiets særdomstol]] som dømte Eilifsen til døden. | Hasle var ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet fra juli 1943. Etter at [[Josef Terboven]] forlangte at politifullmektig [[Gunnar Eilifsen]] skulle bli henrettes for ordrenekt etter at han 9. august 1943 nektet å arresterte tre jenter som ikke hadde møtt opp til arbeidstjeneste. Sammen med justisminister [[Sverre Riisnæs]] skrev han da en midlertidig lov av 14. august 1943 om tiltak til opprettholdelse av ro og orden i krigstid for å behandle saken mot Eilifsen og denne loven, med tilbakevirkende kraft, ble hjemmel for å opprette [[Politiets særdomstol]] som dømte Eilifsen til døden. | ||
Han ble formann i den etterfølgende | Han ble formann i den etterfølgende Politiets alminnelige særdomstol fra 22. mai 1944. | ||
Hasle ble etter krigen dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid i [[Eidsivating lagmannsrett]] 26. juni 1947. Dommen ble opprettholdt av [[Høyesterett]] 16. mai 1951. Han ble løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 11. juni 1954. | Hasle ble etter krigen dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid i [[Eidsivating lagmannsrett]] 26. juni 1947. Dommen ble opprettholdt av [[Høyesterett]] 16. mai 1951. Han ble løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 11. juni 1954. | ||