Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Georg Hasle i forbindelse med arrestasjonen ved frigjøringen.
Foto: Justismuseet (1945).

Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle, ofte nevnt med bare Georg Hasle (født 24. mars 1910 i Kristiania, død 5. november 1958 i Oslo) var en norsk jurist og NS-embetsmann under andre verdenskrig.

Bakgrunn

Hasle bodde sine første år i Schweigaards gate 57, en gård farmoren eide.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Han var sønn av bokholder Harald Oskar Hasle (1881–1911) og Dagny Dorothea von Krogh (1883–1966). I folketellingen i 1910 bodde familien i Schweigaards gate 57 i Gamlebyen, sammen med hans onkel og farmor som eide gården.

Faren døde året etter han ble født, og moren giftet seg igjen, fire år etter.

Han ble i 1939 gift med Ingrid Margrethe Kristoffersen (1911–1989) og de fikk to sønner, født under krigen.

Han tok examen artium på latinlinjen ved Fagerborg skole i 1928 ble cand. jur. i 1932. Han tok underveis studier i folkerett i Tyskland i 1930 og i Nederland i 1932. Han var advokatfullmektig i Oslo i 1932-1934 og dommerfullmektig i Alstahaug i 1934 til 1937.

Han ble sekretær (saksbehandler) i Justisdepartementet i 1937 til 1939 og deretter sekretær i Forsyningsdepartemntets juridiske kontor i 1939-1940.

Krigen

Han var medlem av Nasjonal Samling fra 16. januar 1941 og ble fylkeskontorsjef i Troms og Finnmark 1940-1931, konstituert som fylkesmann i Troms fra juli 1941 til 1942, deretter konstituert prisdirektør.

Utdypende artikkel: Politiets særdomstol

Hasle var ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet fra juli 1943. Etter at Josef Terboven forlangte at politifullmektig Gunnar Eilifsen skulle bli henrettes for ordrenekt etter at han 9. august 1943 nektet å arresterte tre jenter som ikke hadde møtt opp til arbeidstjeneste. Sammen med justisminister Sverre Riisnæs skrev han da en midlertidig lov av 14. august 1943 om tiltak til opprettholdelse av ro og orden i krigstid for å behandle saken mot Eilifsen og denne loven, med tilbakevirkende kraft, ble hjemmel for å opprette Politiets særdomstol som dømte Eilifsen til døden.

Han ble formann i den etterfølgende Politiets alminnelige særdomstol fra 22. mai 1944.

Hasle ble etter krigen dømt til tvangsarbeid på livstid i Eidsivating lagmannsrett 26. juni 1947. Dommen ble opprettholdt av Høyesterett 16. mai 1951. Han ble løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 11. juni 1954.

Han døde bare fire år etter løslatelsen, 48 år gammel, og er begravet sammen med andre familiemedlemmer på Vestre gravlund.

Kilder