Søren Hartvigsen: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Søren Hartvigsen (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 12:12

1 281 byte lagt til , 7. mar. 2023

lenke, {{bm}}

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

164 188

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Søren Martin Normann Hartvigsen''', født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]], var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. Deres sønn, Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]].
+{{thumb høyre|Bothner-gården i Harstad.jpg|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.|[[Gunnar Reppen]]|2008}}
+[[Fil:Annonse fra Søren Hartvigsen i Senjens Tidende 02.03. 1888.jpg|miniatyr|Søren Hartvigsens annonse i [[Senjens Tidende]] 2. mars 1888 - foran det første [[Handesstevnet paa Harstad i 1888]].]]
+'''[[Søren Hartvigsen|Søren Martin Normann Hartvigsen]]''' (født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]]) var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br />
-Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester.
+Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, [[Hans Egedes gate 33]] og [[Heggen Allé 6]].  Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Han var gift med  Marta Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]]. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874.
-Søren var sønn av husmann Hartvig Hveding Eriksen Normann ([[1797]]-[[1864]]) og Elen Hveding Mikkeldtr. Normann ([[1802]]-[[1872]]), som var klokkerdatter og født i Harstad. Hartvig festet i 1820-årene husmannsplassen [[Harstadsjøen]], som hadde et areal på ca. 100 mål. I [[1864]] overtok Søren Hartvigsen plassen mot å betale farens gjeld og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot han til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv en stue i Harstadhamn som han flyttet til Torvet.
+Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester.
-Frem mot [[1900]] skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen, og Søren kunne innkassere storparten av festeavgiftene. I [[1909]] oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den som etter [[1926]] skulle gå under navnet Bothner-gården på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Blant andre hadde «Telegrafen» i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene [[Tollef Olsen]] (Tofta) og [[Torolf Enga]]. I tredje etasje hadde familen leilighet. Fra [[1926]] leide [[Brødr. Bothner A/S]] første etasje, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.
+Søren var nr. 10 av de 12 barna til husmann Hartvig Eriksen Normann ([[1797]]-[[1864]]) og Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann ([[1802]]-[[1872]]) Hun var født i Harstad - datter av [[Mikkel Normann]], som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig festet i 1820-årene husmannsplassen [[Harstadsjøen]], som hadde et areal på ca. 100 mål. I [[1864]] overtok Søren Hartvigsen plassen mot å betale farens gjeld og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot han til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i [[Harstadhamn]] som han flyttet til [[Rikard Kaarbøs plass]].
+Foran [[Handelsstevnet paa Harstad i 1888|det første handelsstevnet i Harstad]], sommeren [[1888]], ser vi at Søren Hartvigsen er forutseende nok til å annonsere gode markedsbodsplasser og ditto adkomst fra sjøen i [[Senjens Tidende]], som da var eneste avis i Harstad og [[Sør-Troms]].
+Frem mot [[1900]] skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen, og Søren kunne innkassere storparten av festeavgiftene. I [[1909]] oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den som etter [[1926]] skulle gå under navnet Bothner-gården på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Blant andre hadde «[[Telegrafverket i Harstad|Telegrafen]]» i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene [[Tollef Olsen]] (1864-1951), (Tofta) og [[Torolf Enga]]. I tredje etasje hadde familien leilighet. Fra [[1926]] leide [[Brødr. Bothner A/S]] første etasje, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården.
+== Kilder ==
+*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok'', Harstad 1956.
+*Senjens Tidende (1887-1888)
-== Kilde ==
-*Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956.
 {{DEFAULTSORT:Hartvigsen, Søren}}
 [[Kategori:Fødsler i 1839]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1917]]
-[[Kategori:Høvedsmenn]]
 [[Kategori:Loser]]
 [[Kategori:Fiskere]]
 [[Kategori:Harstad kommune]]
-[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
+[[Kategori:Personer]]
+{{bm}}