Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Bothner-gården i Harstad.jpg|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården. |[[Gunnar Reppen]] 2008.}} | {{thumb høyre|Bothner-gården i Harstad.jpg|Den såkalte [[Bothner-gården]], Rikard Kaarbøs plass 1, ble bygd i 1909 av Søren Hartvigsen. [[Brødr. Bothner A/S]] leide første etasje fra 1926, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården. |[[Gunnar Reppen]] 2008.}} | ||
'''Søren Martin Normann Hartvigsen''', født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]], var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. | '''Søren Martin Normann Hartvigsen''', født [[1839]] i [[Harstad]], død [[1917]], var husmannsønn og drev fiske som høvedsmann og var i tillegg los og [[Merkevesenet]]s tilsynsmann. Dessuten var han høvedsmann for båtskyssen. Selv kalte han seg «skysskaffer». <br /> | ||
Søren var gift med Susanna Marie Dahl Lejer ([[1834]]-[[1929]]) fra [[Strand i Lødingen]]. De hadde tre barn. Petra, Ragnvald og Hilda. Datteren Petra Jensine, f. 1867, var gift med slaktermester Aron Rasmussen. De bygde to standsmessige hus, [[Hans Egedes gate 33]] og [[Heggen Allé 6]]. Ragnvald Sørensen (1869-1956) bodde på [[Øvre Sama]], der faren kjøpte sommersted i [[1898]]. Han var gift med Petra Kinsarvik. Her vokste Ragnvalds sønn, [[Lars Normann Sørensen]] opp. Han ble kjent over hele landet som forfatter, og radiojournalist i [[Norsk Rikskringkasting]]. Nummer tre av barna til Søren og Susanne var Hilda Eline, f. 1874. | |||
Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester. | Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester. | ||