Søren Jaabæk: Forskjell mellom sideversjoner

Særen Jaabæk var sønn av gårdbruker Peder Sørensen Holmesland (1788–1849) og Sille Johanne Hansdatter Lone (1788–1862). [[Peder Johan Pedersen Holmesland]] var Sørens bror.  

I 1837 dro han top [[Jåbekk]] i [[Halse sokn]] for å fri til Elen Gurine Jaabæk, som var enke etter Haagen Eriksen Jaabæk. Foreldrene hennes var Tolli Aanensen Nøding og Aaslu Sørensdatter Holmesland - mora var søster av Peder Sørensen Holmesland, så Søren og Elen Gurine var søskenbarn. Frierferden var krona med hell, og de ble gift samme år. Deres datter Thora ble etterhvert Sørens sekretær. En sønn emigrerte til Amerika og bosatte seg i [[Minnesota]].  

I 1865 bodde Søren Jaabæk og kona på Jåbekk. Det var da ingen barn som bodde sammen med dem, de hadde alle flytta ut.

 

Han tok over gården kona bodde på, Jåbekk, i 1837 og tok som skikken var navn etter den. Han fortsatte å jobbe som lærer ved siden av, og var i et par år også [[klokker]] i [[Harkmark sokn]]. I 1845 slutta han som både lærer og klokker, og fokuserte i stedet på sin politiske karriere. Gjennom tida som stortingsmann fortsatte han å drive gården, og han var spesielt opptatt av å innføre nye metoder i landbruket både på Jåbekk og på farsgården Holmesland som han tok over etter at faren døde.

Søren Jaabæks politiske løpebane starta med at han ble valgt til ordfører i [[Halse og Harkmark komune|Halse og Harkmark]] i 1842. Han ble gjenvalgt flere ganger. Som ordfører møtte han også på [[amtsting]]et. I 1845 ble han så valgt inn på Stortinget. Han møtte på alle Storting til og med 1891, lenger enn noen annen representant. Allerede i hans første år som stortingsrepresentant gjorde han seg bemerka med klar og intelligent tale. I en beretning fra 1845 står det: «Jaabæk var upaatvivlelig den lærdeste Klokker i hele Selskabet; thi han kunde tale med i alle Sager». Spydigheten er til å ta og føle på i denne kommentaren; «den lærdeste Klokker» er ikke et kompliment, men en påminnelse om at uansett om han hadde vært klokker og omgangsskolelærer hadde han ingen skikkelig utdannelse. Men at han i det hele tatt gjorde seg nok bemerka til å bli nevnt var et tegn på det som skulle komme.  

Selv om Jaabæk ikke hadde noen formell utdannelse, var han en ivrig leser av både bøker og aviser. Han hadde nok mer politisk kunnskap enn mange av de andre representantene, uansett hvor mange eksamener de måtte ha hatt. Han lærte seg både engelsk og tysk for å kunne lese politiske og filosofiske verker på originalspråket, og han hadde omfattende kunnskap om blant annet britisk statsskikk. Det skulle ta tid før Norge fikk politiske partier, og Jaabæk var en av de som tidlig ivra for å få danna et opposisjonsparti. Han ville også ha en regjering som hadde rot i folkerepresentasjonen, framfor en som var utpekt ovenfra. Han fikk oppleve både dannelsen av partier og innføringa av parlamentarismen i 1884, begge ting som passa inn i hans politiske grunnsyn.

På Stortinget er det satt opp en byste av Jaabæk, noe som ikke har blitt mange stortingsrepresentanter til del. Marmorbysten er utført av [[Mathias Skeibrok]]. Det ble også reist en bauta i Mandal i 1909, med et relieff laget av [[Lars Utne]]. Denne ble bekosta av lærere som takk for Jaabæks innsats for skolen. [[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]] og [[Søren Jaabæks gate (Oslo)|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]] er oppkalt etter ham.

[[Statsarkivet i Kristiansand]] sitter med mer et privatarkiv på mer enn fem hyllemeter etter Søren Jaabæk<ref>{{arkivportalen|arkiv=no-a1450-05000000000798|Søren Jaabæk - SAK/D/0500 }}</ref>.

{{DEFAULTSORT:Jaabæk, Søren}}

[[Kategori:Mandal kommune]]

[[Kategori:Fødsler i 1814]]