Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
m (kategorisplitting) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]] | <onlyinclude>'''[[Sagbruk i Lillestrøm]]''' er en oversikt over ulike sager på [[Lillestrøm]] fra 1860. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene er derfor kompliserte. | ||
[[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]] var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd i Lillestrøm, og det ble satt i drift da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. Omtrent samtidig begynte stedets andre sagbruk, [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, produksjon av planker og bord. Stedets bebyggelse vokste fram omkring disse og de andre brukene som etter hvert ble etablert. Sagbrukene hadde vanligvis stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] eller slept med dampslepebåter fra [[Fetsund Lenser]]. | |||
Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige på grunn av krisen i jordbruket i 1860-åra og omleggingen som fant sted i jordbruksnæringen fram mot århundreskiftet. Pengesterke borgere investerte i Lillestrøm fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden. En annen årsak var at transport av trelast til hovedstaden med jernbane ble mer effektiv og langt billigere enn med hestetransport. </onlyinclude> | Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige på grunn av krisen i jordbruket i 1860-åra og omleggingen som fant sted i jordbruksnæringen fram mot århundreskiftet. Pengesterke borgere investerte i Lillestrøm fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden. En annen årsak var at transport av trelast til hovedstaden med jernbane ble mer effektiv og langt billigere enn med hestetransport. </onlyinclude> | ||
Antall arbeidere ved de fire største dampsagbrukene omkring 1885: | |||
{|class="wikitable" | |||
|- | |||
!Sagbruk | |||
!Antall arbeidere | |||
|- | |||
|Lillestrøm Dampsag & Høvleri | |||
|188 | |||
|- | |||
|Nitelvens Dampsag | |||
|132 | |||
|- | |||
|Haneborg Dampsag & Høvleri | |||
|66 | |||
|- | |||
|Øieren Dampsag & Høvleri | |||
|60 | |||
|- | |||
|} | |||
==Se også== | |||
*[[Sagbruk i Skedsmo]] | |||
*[[Lillestrøm]] | |||
| Linje 76: | Linje 100: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004. | *Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004. | ||
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}} | ||
*Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Bergen 1981. | *Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Bergen 1981. | ||
*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar.'' Kristiania 1921. | *Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar.'' Kristiania 1921. | ||
| Linje 85: | Linje 109: | ||
[[Kategori:Lillestrøm]] | [[Kategori:Lillestrøm]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Sagbruk]] | [[Kategori:Sagbruk]] | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
{{bm}} | |||
[[ikke koord}} | |||