Sagbruk på Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker|fra]] fra vannsagenes tid, og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag|gav]]  mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri|istedet]] det lokale markedet.

Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende.  <br />

| || [[Nedre Sems sag (Øvre Eiker, 48/45)|Nedre Sems sag]], med 1 blad,tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]].

[[Kategori:Nedre Eiker]]