Sagelva (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 22. okt. 2009 kl. 06:14 av Nils Steinar Våge (samtale | bidrag) (Ny side: <onlyinclude>'''Sagelva''' er to kilometer lang innenfor Skedsmo kommunes grense, og den har sine hovedkilder i Elvåga og Losbyvassdraget som ligger i Østmarka. Totalt har den et fall...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

'''Sagelva''' er to kilometer lang innenfor Skedsmo kommunes grense, og den har sine hovedkilder i Elvåga og Losbyvassdraget som ligger i Østmarka. Totalt har den et fall på 45 meter som er fordelt på flere mindre fossefall. Den renner ut i Nitelva.

500 års industrihistorie

Vannføringen i elva har drevet møller siden middelalderen og vannsager, eller oppgangssager, siden tidlig på 1500-tallet. I første halvdel av 1800-tallet var det opptil 30 sagbruk og fem møller langs elva. Da sagbruksprivilegiene kom i 1860, og dampmaskiner drev sagbrukene, ble alle vannbrukene borte, og sagbruksvirksomheten flyttet til Lillestrøm

Ny industriell virksomhet av ulik størrelse ved og i nærheten av Sagdalen ble etablert her da vannsagepoken var slutt. Fra omkring 1875 innledet bedriftene her den moderne industriperioden ved Sagelva og i Strømmen.

De største bedriftene: Strømmens Værksted, Strømmen Trævarefabik, Gisledal Uldvarefabrikk, Strømmen Bygningssnekkeri, Norsk Høveljernfabrikk, Østlandske Møbelfabrikk A/S, Oluf A. Martins Møbelindustri A/S, Kr.Tveiten Ski- og Trævarefabrikk. I tillegg fantes flere mindre bedrifter som smie, barberbladfabrikk, grammofonplatefabrikk, skiprodusenter og snekkerverksteder.


Noen viktige årstall knyttet til Sagelva

  • Omkring 1520: De første vannsagene kom i elva. Dette var bondesager for gårdene Stalsberg, Bråte, Ryen og Vestby som hadde vannrettighetene i elva.
  • 1622: Borgerskapet fikk enerett til trelasthandel i Norge, og de tok etter hvert over gårdene, vannfallrettighetene og bygde større sagbruk her.
  • 1688: Krise i trelastnæringen. Sagbruksprivilegier og sagkvoter ble innført.
  • 1852: Strømmen jernbanestasjon åpnet som den første i landet utenom hovedstaden.
  • 1854: Norsk Hovedjernbane åpnet til Eidsvoll. Brukseierne fikk sidespor i 1853. Plankekjøringen tok slutt.
  • 1860: Sagbruksprivilegiene ble avskaffet. Dampmaskinen konkurrerte etter hvert ut vannsagene. Nye dampsager ble oppført i Lillestrøm.
  • 1873: Strømmens Værksted ble etablert.
  • 1884: Strømmen Trævarefabrik etablert.
  • 1888: Gisledal Uldvarefabrikk etablert.
  • 1892-93: Vannverk for Lillestrøm hentet vann fra Tårnfallet (demningen ved Gisledal mølle)
  • 1908: Åmodtdammen blir drikkevann for Lillestrøm og Strømmen. Dette førte til mindre vannføring i Wittenbergbekken og dermed Sagelva.
  • 1924: Norsk Høveljernfabrikk opprettet.
  • 1930: Strømmens Bygningssnekkeri opprettet.
  • 1935: Strømmen grammofonplatefabrikk opprettet av Knut Ryen
  • 1940. Strømmen barberbladfabrikk opprettet av Knut Ryen.
  • 1941: Elvåga regulert til drikkevann for Oslo.
  • 1941: Oluf A. Martins Møbelindustri A/S opprettet.
  • 1950: Deler av Losbyvassdraget blir drikkevann. Dette førte til mindre vannføring i Sagelva.
  • 1972: RA2 ble innviet dette året, og kloakken fjernet fra Sagelva og ført til renseanlegget under fjellet ved Strandveien.
  • 1995: De første planer for miljø og historiepark langs elva lanseres.
  • 2002: Sagelvas venner opprettet. Se http://sagelvasvenner.org
  • 2002: Kommunen vedtok planen for Sagelva miljø- og historiepark.
  • 2009: Oppgangssag gjenoppbygd


Litteratur

  • Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: Industrihistorie langs Sagelva. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
  • Skedsmo kommunes lokalhistoriesider
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva…med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen. Historier om stedet og folket. Strømmen 2006.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Strømmen 2008.